Du er her

Dette koster veitrafikken samfunnet

En 30 kilometer lang arbeidsreise med fossilbil i rushtid i en by med over 100 000 innbyggere koster samfunnet i gjennomsnitt ca. 155 kroner. Det gir en årlig kostnad på ca. 37 000 kroner (240 arbeidsdager per år). Skjer kjøringene i distriktene er kostnaden kun snaue 8 kroner per tur og ca. 1900 kroner i året.

Samfunnskostnadene kommer i form av kø, forurensning, ulykker og veislitasje. Dette framgår av en ny TØI-rapport som viser hva ulik transportaktivitet koster samfunnet. Innen vegtrafikken er det er store forskjeller på type kjøretøy, hvor det kjøres og når.

Transport innebærer betydelige kostnader både for oss som privatpersoner eller bedrifter. Eksempler er kostnader til bilhold og bilbruk eller prisen på transporttjenester som tilbys i markedet. Dette er kostnader som privatpersoner og bedrifter balanserer opp mot nytten de får fra transporten. Men transportaktivitet har også kostnader for samfunnet, såkalte eksterne kostnader. Når man skal gjøre en komplett analyse av nytte og kostnader av transporttiltak for å gjøre fornuftige prioriteringer, må man ta med disse eksterne kostnadene.

TØI har beregnet de samfunnsmessige kostnadene som ulike transportmidler påfører samfunnet. Dette gjelder både vegtransport, jernbane, luftfart og sjøtransport. Innen vegtrafikken er det er regnet på kostnader per kjørte kilometer for ulike kjøretøy i og utenfor rushtid og etter størrelse på tettsted/by. Utregningene inkluderer utslipp av CO2, lokale utslipp, støy, kø, ulykker og veislitasje.

Skadekostnaden i byer 20 ganger høyere enn i distriktene

Bilavgiftene er i dag i begrenset grad utformet i forhold til hvor mye den enkelte bilturen koster samfunnet i form av utslipp og kø. Rapporten viser at kostnadene en ekstra fossilbil i rushtiden i storby påfører samfunnet er 5,18 kroner per kilometer, mens kostnadene i områder med spredt bebyggelse kun er 0,26 kroner per kilometer. Det betyr at samfunnskostnaden per kilometer er over 20 ganger større i en stor by enn i distriktene. Store forskjeller i kostnadene forbundet kø og lokal luftforurensing er de viktigste forklaringene på denne forskjellen.

Eksterne kostnader ved kø, ulykker, slitasje og støy endrer seg lite eller ingenting avhengig av om man kjører fossil- eller nullutslippsbil, for eksempel en elbil. I byene er det køkostnadene som utgjør den største kostnadskomponenten. Den sentrale forskjellen mellom fossil- eller nullutslippsbiler et at den sistnevnte ikke gir skadekostnader knyttet til CO2 og lokal luftforurensing. Lokal luftforurensing forårsaker større eksterne kostnader i de store byene enn i tettbygde strøk, ettersom det er flere som berøres i byene. CO2 derimot, bidrar like mye til klimaendringer, uavhengig av hvor det slippes ut. I dag settes kostnaden på CO2 til i overkant av 500 kroner tonnet, men vil stige vesentlig de neste tiårene for å være i tråd med overholdelse av Paris-avtalen.

Noen regne-eksempler

  • En 30 km lang arbeidsreise (tur-retur) med fossilbil i rushtid i stort tettsted/by koster samfunnet 155,40 kroner. Det gir en årlig kostnad på ca. 37 296 kroner pr år (240 arbeidsdager per år).
  • Samme arbeidsreise på landet koster 7,80 kroner. Det gir en årlig kostnad på ca. 1.872 kroner pr år (240 arbeidsdager per år).
  • En 30 km lang kjøretur med et stort vogntog (50-60 tonn) i rushtid gjennom stor by koster samfunnet 485,10 kr per tur. Det er over tre ganger så mye som fossil privatbil. Merk at for samfunnet er vi opptatt av hvor mye last som fraktes, og at skadekostnad per tonnkilometer kan bli relativt lav hvis dette spres over en stor last.
  • Nullutslippsbil vs. fossilbil: 30 km. i fossilbil i rushtid i stor by koster samfunnet 155,40 kr per tur. Samme reise med nullutslippsbil koster 131,10 kr per tur. Årlig kostnad for nullutslippsbil blir dermed 31 464 kroner per år (240 arbeidsdager per år).
  • En buss på stort tettsted/by som kjører en reiselengde på 30 km i rushtid koster samfunnet 400,50 kr per tur. Merk at for samfunnet er vi opptatt av hvor mange passasjerer som fraktes, og at skadekostnad per passasjerkilometer kan bli relativt lavt hvis bussen har høyt belegg.

KJØRING I STORBY (OVER 100.000 INNBYGGERE) I RUSHTID

Biltype

Skadekostnader, kr pr km

Personbil, diesel

5,34

Personbil, bensin

4,90

Personbil, nullutslipp

4,37

Motorsykkel

4,65

Varebil, diesel

5,45

Bybuss, diesel

13,77

Liten lastebil, diesel

13,26

Stort vogntog, diesel

16,17

 

KJØRING I STORBY (OVER 100.000 INNBYGGERE) GJENNOMSNITT PER DØGN

Biltype

Skadekostnader, kr pr km

Personbil, diesel

2,56

Personbil, bensin

2,34

Personbil, nullutslipp

2,19

Motorsykkel

2,36

Varebil

2,58

Bybuss

7,90

Liten lastebil

7,75

Stort vogntog

9,22

 

KJØRING I SPREDTBYGDE STRØK I RUSHTID

Biltype

Skadekostnader, kr pr km

Personbil, diesel

0,26

Personbil, bensin

0,26

Personbil, nullutslipp

0,19

Motorsykkel

0,51

Varebil

0,23

Bybuss

1,12

Liten lastebil

1,57

Stort vogntog

0,26

 

Rapport: Eksterne skadekostnader ved transport i Norge: Estimater av marginale skadekostnader for person- og godstransport TØI rapport 1704/2019 Forfattere: Kenneth Løvold Rødseth, Paal Brevik Wangsness, Knut Veisten, Alena Katharina Høye, Rune Elvik, Ronny Klæboe, Harald Thune-Larsen, Lasse Fridstrøm, Elizabeth Lindstad, Agathe Rialland, Kristofer Odolinski, Jan-Eric Nilsson

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger