— Det var kjempeskummelt! Jeg er ekstremt opptatt av dato og har hele tiden tenkt at det er datoen som styrer smaken på melken, sier Ingrid Jensen som er en av deltakerne i eksperimentet.
Fire skeptiske forbrukere, en liter melk og en skjult datomerking var det som skulle til for å gjennomføre Q-Meierienes syretest. Nå vil de bevise, en gang for alle, at «best før» på ingen måte betyr «dårlig etter».
100 millioner liter melk går rett i sluket
Deltakerne fikk levert Q-melk på døra og med det også en oppgave: å drikke den samme melka de neste fem dagene, uten å vite datoen.
På dag fem fikk deltakerne avslørt at de hele tiden hadde drukket melk som allerede var passert «best før»-datoen.
— Målet med eksperimentet er å bidra til å redusere matsvinn og skape en positiv endring der forbrukerne stoler mer på egne sanser og dømmekraft, enn på selve datomerkingen, forklarer styreleder i Q-Meieriene Kristine Aasheim.
I Norge kastes det 100 millioner liter melk hvert eneste år. Melk og meierivarer er blant de matvarene vi kaster aller mest av. Hovedgrunnen er at produktene har passert «best før»-dato.
Aasheim har tro på at små og enkle grep kan gjøre en stor forskjell.
— Når vi vet at det beste vi kan gjøre for miljøet er å spise opp maten, kan et ganske enkelt eksperiment som dette føre til veldig stor endring. Det er i hvert fall det vi håper.
Melken var like god fem dager etter
De aller fleste av oss ønsker ikke å kaste mat, men mange er likevel lydhøre og følger datomerkingen slavisk. Ingrid var en av dem.
— Dette er helt sprøtt. Jeg var sikker på at jeg ville smake at melken var gått over «best før»-dato. Jeg ble kjempeoverrasket over at melken var like god fem dager over.
Hun har alltid vært helt bestemt på at melka skal helles i vasken så fort «best før»-datoen er nådd.
— Jeg visste ikke at det var så lett å bli «kurert». Hadde jeg ikke vært med på dette hadde jeg nok fortsatt som før. Nå har jeg lært at jeg skal bruke sansene – se, lukte og smake – før jeg eventuelt kaster, forklarer den omvendte datoskeptikeren.
Det ingen av de fire deltakerne som smakte forskjell på melk som hadde passert fem dager etter «best før»-dato.
Psykologen er ikke overrasket
Bjarne Hansen, leder av klinikk for 4-dagers behandling ved Haukeland universitetssjukehus og professor ved senter for krisepsykologi, er ikke overrasket over resultatene fra eksperimentet.
— Nei, jeg er ikke overrasket. Deltakerne hadde en mental sperre, og det var datoen. Konsekvensene av den sperren kan være kjempestor, selv om den egentlig er ganske liten og lett å komme forbi. Deltakerne trengte bare litt hjelp til å få en ny opplevelse, sier han.
På spørsmål om hva denne sperren og «skrekken» bunner i svarer psykologen dette.
— Det finnes ulike typer fobier og frykter, mens datoskrekk på mange måter er et konstruert problem. Vi klarte oss jo helt fint uten merkingen på 60-tallet. Da den ble innført på 70-tallet ble vi «tvunget» til å forholde oss til den, og det har ført til en del utilsiktede problemer – for eksempel datoskrekk. Den gode nyheten er at problemet er veldig enkelt å fikse. Det handler bare om å gi det en sjanse, oppfordrer han.
