Toppsjefen i Helse Nord mener de er nødt til å kutte føde- og akuttilbud

Helse Nord får hard kritikk fra flere hold på grunn av prosessen med å endre sykehustilbudet.

Et internt arbeidsdokument som denne uka ble lekket til NRK viser at ei arbeidsgruppe vurderer å legge ned akutt- og fødetilbudet ved flere lokalsykehus i Nord-Norge.

Akutt- og fødetilbud i fare

Nå sier sjefen for sykehusene i Nord-Norge, Marit Lind til NRK at det ligger an til å bli store endringer.

– Tror du det blir noen lokalsykehus som mister akutt- og fødetilbud til slutt?

– Jeg tror vi er nødt for å få en god totalitet. Det er et svært puslespill.

Hun viser til oppdraget de har fått om å vurdere noen sykehus for bare planlagt aktivitet.

– Så endringene blir store, det er ikke snakk om at det blir litt småflikking her og der?

– Jeg tror det må store endringer til hvis vi skal klare å drifte framover og levere gode tjenester.

Og hun skynder seg å legge til:

– Men hva de endringene blir er for tidlig å si.

Ordførere vurderer boikott

Det er helseministeren som har gitt Helse Nord oppdraget med å omorganisere sykehustjenestene i nord.

Bakgrunnen er dårlig økonomi og stor mangel på fagfolk.

Nå har det hemmelige dokumentet satt fart på sykehusdebatten i nord.

Der kommer det fram hvor gruppa ser for seg at det skal skjæres ned og hvor det skal bygges opp.

Reaksjonene har vært sterke. «Vanlige» folk har engasjert seg og sagt at de føler på utrygghet.

Ordførere og andre markerte politikere i nord vurderer å boikotte Helse Nord.

De etterlyser mer åpenhet om arbeidet Helse Nord.

– Vi lurer på hva som ellers ligger der og som vi ikke vet. Det er klart man skal få lov å ha gode prosesser, men gode prosesser betyr at alle kan være involvert, sier gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bodø Ann-Kristin Moldjord.

– Dere snakker til og med om boikott av Helse Nord?

– Det er klart vi er nødt til å bruke sterke ord for å nå gjennom. Når det ligger en prosess som er offentlig og en som er skjult så er vi nødt til å bruke sterke ord for å nå inn til Helse Nord-styret, sier hun.

Overlege: – Velger de man tror gir minst bråk

Det er 11 akuttsykehus i Nord-Norge, men, mye tyder på at det ikke blir sånn i fortsettelsen, ifølge Helse-Nord-sjefen.

Mange kritikere stiller spørsmål ved hvorfor bare noen sykehus er valgt ut for å utrede nedbygging.

Sykehuset i Narvik er et av dem står i fare og kan miste akutt- og fødetilbud.

– Man sier man skal snu alle steiner, det føler jeg absolutt ikke at man gjør. Man velger gjerne de steinene som ligger lengst bort, de som man tror gir minst bråk, sier avdelingsoverlege Jon Harr ved sykehuset i Narvik.

Helse Nord-sjefen står fast på at hun ikke kan gå ut å redegjøre for bakgrunnen for hvorfor disse alternativene er lista opp, blant annet for Narvik.

Men hun sier vi vil få flere svar i løpet av et par uker.

Hvordan kan man i en arbeidsgruppe vurdere å kutte akuttfunksjonene i et flunkende nytt sykehus, som i Narvik.

– Det skal vi få begrunnelsen til når de leverer sine forslag. De har ikke diskutert seg ferdig. De har ikke kommet til det punktet i gruppen at de er klare til å levere.

Men de må jo ha diskutert ganske mye for å komme fram til de alternativene?

– Det har de helt sikkert. Men det er ikke presentert ennå, verken for meg eller ledergruppa. Vi kommer dit.

Mener dokumentet skaper utrygghet

Helse Nord-sjefen sier hun ikke hadde sett det interne dokumentet før det kom ut i media.

– Jeg hadde ikke sett det dokumentet.

Hun innrømmer at det er uheldig at det hun kaller et uferdig dokument kom ut.

– Det verste med det er at det skaper utrygghet i befolkninga. Dokumentet slik det kom ut et enslig dokument uten noen begrunnelse, som kan leses og tolkes på mange ulike måter. Jeg skjønner at det skaper uro når man leser det som står der.

Hvorfor er det ikke offentlig?

– Vi har hatt masse diskusjoner internt, og vi ønsker å ha en transparent og åpen prosess. Men det er mange «touchy» tema som må diskuteres for at vi skal komme fram til forslag til alternativ. Derfor bestemt vi oss for ikke å legge ut uferdige dokument.

– Det ser ikke ut som et uferdig dokument?

– Vi er ikke der at vi har fått presentert de endelige alternativene som den gruppa skal levere.

Kjerkhol: – En stor og inkluderende prosess

Helseminister Ingvild Kjerkol er den som har gitt oppdraget om å utrede endringer for sykehusene i Nord-Norge.

– Hva tenker hun om at det nå er stor uro i nord rundt prosessen for å kutte akutt og fødetilbud?

– Nå jobber Helse Nord med en stor og inkluderende prosess. Utfordringene er kjent. Man må få kontroll på økonomien og man må få fagfolk i stillingene sånn at kvaliteten er god også i Nord-Norge.

– Ordførere vurderer boikott av Helse Nord fordi de mener det er en udemokratisk og lukka prosess. De vil at du skal sette en stopper for prosessen. Hva svarer du dem?

– Jeg vil oppfordre ordførerne til å delta i prosessen. Jeg har gitt dette oppdraget fordi Helse Nord har for mye innleie og for lite faste ansatte.

Hun legger til:

– Man har ikke kontroll på økonomien. Og man altså tusen årsverk med innleie og overtid og det er ikke bærekraftig.

– Har du kontroll på at dette ikke blir en skadelig prosess?

– Nå synes jeg det er viktig at man får gjennomført en prosess, den skal være åpen og inkluderende. Og da vil det være mange forslag på bordet i en sånn lang og krevende prosess som man jobber med nå.

Lind vil ikke utsette avgjørelsen

Marit Lind sier at det er viktig å ikke utsette arbeidet som er i gang.

– Det å ha slike prosesser gående lenge det ser vi er svært uheldig.

Lind viser til hva avdelingsoverlege Jon Harr sa på et allmøte hun hadde med de ansatte i Narvik.

– Han sa noe sånt som «riv nå av plasteret, vi må få ei avklaring. For folk lurer på om de skal tørre å kjøpe seg leilighet. Er det trygt å søke jobb på sykehuset hvis vi ikke vet hva framtida bringer?» Så når vi har store rekrutteringsutfordringer og lever med usikkerhet, så er det ikke bra å stå i det for lenge.

– Ordførere reiser spørsmål om de berørte kommer bør boikotte det videre arbeidet?

– Jeg synes det er trasig. Men jeg skjønner at det skaper reaksjoner når et sånt dokument kommer ut på den måten. Jeg synes vi har involvert dem godt og på den måten vi skulle involvere.

Hun sier det ikke er bare i høringene ordførerne skal kunne gi tilbakemelding.

– Vi skal ha dialogkonferanser med kommunene, og har satt av datoer i slutten av oktober og starten av november, i Tromsø og Bodø. Da skal vi få innspill på disse tingene.