Konsekvenser av koronakrisen for den nordnorske frivilligheten

Nord-Norge har sterke dugnadstradisjoner. I overkant av én av ti foreninger i Frivillighetsregisteret er hjemmehørende i Nord-Norge. En undersøkelse av frivillig innsats fra 2017 viser at 63 prosent av befolkningen i Nord-Norge utførte ulønnet arbeid for frivillige organisasjoner. Mye av det frivillig arbeidet foregår innen idrett, kultur og fritid, men mange engasjerer seg også i sosialt arbeid, nærmiljøforeninger, politiske aktiviteter og religiøse foreninger.

Mye tyder imidlertid på at koronakrisen har hatt konsekvenser for den nordnorske frivilligheten. I denne rapporten ser vi nærmere på hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for frivilligheten i Nord-Norge. For det første: Hvordan står det i dag til med aktiviteten i nordnorske lag og foreninger sammenlignet med før krisen? Ser vi en reduksjon i aktivitetsnivået, eller er man på vei tilbake til normalen? For det andre: Hva har skjedd med medlemmer, frivillige og deltakere i det nordnorske foreningslivet i løpet av krisen? Hvordan ser lag og foreninger på rekrutteringen av nye medlemmer og frivillige framover? Og for det tredje: Hva har krisen hatt å si for økonomien til foreningene?

Sammendrag

I løpet av det siste halvannet året siden samfunnet stengte ned som følge av koronapandemien, har 65 prosent av nordnorske foreninger vært nødt til å redusere sin drift, mens 25 prosent satte den på vent. Kultur- og hobbyforeninger har i større grad stanset driften enn idrettslag og andre foreninger.

Mange foreninger hadde fortsatt redusert aktivitet etter ett år i koronakrise. Vi finner at både utadrettede aktiviteter som for andre og medlemsrettede aktiviteter kun for medlemmer har blitt redusert. Det har også vært en reduksjon i noen typer inntektsbringende aktiviteter, slik som loppemarkeder, basar og utlodning. Foreninger flest har likevel opprettholdt styremøter og medlemsmøter, som er viktige for å holde den grunnleggende driften i gang. Reduksjonen i aktivitet har skjedd på tvers av ulike lagstyper.

Foreningene har også opplevd en reduksjon i medlemmer, frivillige og deltakere. 25 prosent av foreningene svarer at antallet aktive medlemmer har blitt redusert mye og 31 prosent svarer det samme om antallet frivillige. Flertallet av foreninger opplever også at rekrutteringen av medlemmer og frivillige har blitt vanskeligere. Også dette er et mønster som går igjen uavhengig av type forening.

Endringer i aktiviteten har dessuten hatt økonomiske følger. 59 prosent av foreningene svarer at inntektene har blitt redusert. Det er særlig inntekter fra billettsalg, deltakeravgifter, loddsalg, basar loppemarked og annet salg som har blitt redusert mye. Dette inntekter som er nært knyttet til gjennomføring av aktiviteter. De er også særlig viktige innen kultur, idrett og fritid. Imidlertid har en del foreninger også fått økte inntekter fra stiftelser og fond og det offentlige.

Samtidig rapporterer 51 prosent av foreningene om redusert kostnader. Det dreier seg i hovedsak om en reduksjon i variable utgifter til gjennomføring av aktivitet. En del foreninger har imidlertid fortsatt løpende, faste utgifter til lønn og godtgjørelse, som kan legge press på økonomien deres. Vi finner da også at 34 prosent svarer at de har vært nødt til å bruke av oppsparte midler som følge av koronasituasjonen.

Samlet sett viser resultatene at koronakrisen har hatt konsekvenser for mange nordnorske lag og foreninger aktiviteter, rekruttering og økonomi. Foreninger som har mye medlemsbasert aktivitet, som idrettslag og kultur- og hobbyforeninger, ser dessuten ut til å ha blitt noe sterkere rammet enn andre typer foreninger.

Konsekvenser for drift og aktiviteter i foreningslivet

Vi begynner med å se på hvordan driftssituasjonen har vært for foreningene. Har man i løpet av det siste året vært nødt til å redusere eller sette driften på vent, eller har aktiviteten stort sett gått som normalt?

Som illustrert i figur 1 svarer flertallet, 65 prosent, at de så seg nødt til å redusere driften i større eller mindre grad i løpet av denne perioden, mens 25 prosent satte den på vent. Bare i 10 prosent av foreningene gikk driften som normalt. Koronakrisen har hatt en innvirkning på det nordnorske foreningslivet.

I tabell 1 er fordelingen på dette spørsmålet brutt ned på ulike lagstyper.

Tabellen viser at 14 prosent av idrettslag har satt driften på vent, mens 71 prosent har redusert den, og 15 prosent har hatt normalt drift. Til sammenligning har 30 prosent av kulturforeninger og 34 prosent av fritidsforeninger stanset driften. Det er også svært få foreninger innen kunst og kultur som har hatt normal drift. For andre typer foreninger samsvarer fordelingen i større grad med gjennomsnittet for sektoren i Nord-Norge som helhet.

Det kan også være forskjeller i hvordan situasjonen har påvirket ulike deler av lag og foreningers aktiviteter. Figur 2 viser hvorvidt det har vært reduksjon, økning eller ingen endring i ulike typer aktiviteter som foreningene har, og om det har vært en liten eller stor reduksjon.

Figuren viser for det første at mange lag og foreninger har redusert aktiviteter som typisk er åpne for både medlemmer og andre deltakere. Vi ser blant annet at andelen som svarer at de har redusert aktiviteten mye, ligger på 86 prosent for stevner og konkurranser, 81 prosent for sosiale tiltak for andre og 77 prosent for kulturaktiviteter. Videre finner vi at 75 prosent svarer det samme om loppemarked, lotteri og basar og 73 prosent om seminarer eller kurs. Et unntak er innsamlinger av penger, der 46 prosent rapporterer om mye reduksjon, 28 prosent om litt reduksjon og 14 prosent ingen endring. Alle de tre sistnevnte er viktige inntektsbringende aktiviteter for mange lag og foreninger. Det at pengeinnsamling i mindre grad har blitt redusert enn de to øvrige, kan skyldes at en del foreninger har drevet med dette i tilknytning til koronasituasjonen.

For det andre ser vi at deler av den mer medlemsrettede aktiviteten i tillegg har blitt redusert, om enn ikke i like stor grad. For eksempel svarer 71 prosent at det har vært mye reduksjon og 24 prosent litt reduksjon i sosiale tiltak for medlemmer. Når det gjelder øvinger og treninger, finner vi at andelene er noe lavere, henholdsvis 61 og 27 prosent, samtidig som 11 prosent svarer at det ikke har vært noen endring. Et lignende mønster ser vi i fordelingen for medlemsmøter. Det tyder på at en del foreninger har klart å holde kjerneaktiviteten i gang i større eller mindre grad til tross for sosiale restriksjoner. Vi ser noe av det samme for dugnadsaktivitet, der figuren viser at 46 prosent har redusert dette mye og 35 prosent litt, mens 14 prosent ikke har noen endring. Likevel peker tallene mot at mye av aktiviteten som normalt foregår ansikt til ansikt, er blitt redusert.

Til sist ser vi at styremøter er den aktiviteten som i minst grad ser ut til å ha vært berørt. Bare 26 prosent svarer at den er blitt mye redusert og 40 prosent litt redusert, samtidig som så mange som 28 prosent rapporterer at det ikke er noen endring. Det er nok ikke bare enklere å gjennomføre styremøtene, siden de omfatter et lite antall deltakere, men de er også viktige for å sikre kontinuitet i foreningsdriften når det er vanskeligere å avholde andre typer aktiviteter. Selv om mye av aktiviteten i mange foreninger er blitt redusert, sikrer dette at det fortsatt er liv i foreningene – og at aktiviteten kan gjenopptas når det blir mulig.

Med utgangspunkt tabell 2 kan vi også se forskjellen mellom kultur-, idretts- og fritidsforeninger og andre typer foreninger. Tallene er avgrenset til de foreningene som har den eller de aktuelle aktivitetene (tallet i parentes viser hvor stor andel dette utgjør av alle lag og foreninger).

Aller først er det viktig å ta i betraktning at det er forskjeller i hvor stor grad lag innen kultur, idrett og fritid og andre foreninger gjennomfører ulike typer aktiviteter. Fra tabellen går det for eksempel fram at det ikke er noen signifikante forskjeller i andelen som har redusert øvinger eller treninger og seminarer eller kurs, når man sammenligner bare foreninger som har slike aktiviteter. Det er imidlertid flere lag innen kultur, idrett og fritid enn andre foreninger som har disse typene aktiviteter, og som regel er det også snakk om kjerneaktiviteter. Dermed har reduksjonen et større omfang i denne delen av frivilligheten enn det tabellen kan gi inntrykk av.

Samtidig er det ikke store, signifikante forskjeller i mønstrene mellom de to kategoriene. Det vil si at mange av de forskjellene vi ser, i første rekke skyldes statistiske tilfeldigheter. Det er likevel en signifikant forskjell i andelen foreninger som svarer at de har redusert stevner og konkurranser. Innen kultur, idrett og fritid svarer 60 prosent at de har redusert dette mye, og 90 prosent litt, mens tallet blant andre foreninger er henholdsvis 37 og 70 prosent. Det er også langt flere innen sistnevnte kategori som ikke har hatt noen endring i slike aktiviteter. Dette er ikke så overraskende i og med at stevner og konkurranser også er langt vanligere og mer sentralt blant idrettslag og kulturforeninger. Vi finner også en forskjell når det gjelder kulturaktiviteter. Mens 74 prosent av andre foreninger svarer at de har redusert dette mye, er det tilfellet for 61 prosent innen kultur, idrett og fritid. Alt i alt tyder imidlertid tabellen på at de overordnede endringene vi ser i aktivitetsnivået, i stor grad går på tvers av ulike lag og foreninger.

Utfordringer med frafall og rekruttering

At aktiviteten i det nordnorske foreningslivet på mange måter er redusert, vil kunne tenkes å få konsekvenser for rekrutteringen av medlemmer og frivillige. For å undersøke dette viser vi i figur 3 andelen av foreningene som rapporterer om reduksjon, økning eller ingen endring i antallet aktive medlemmer, frivillige, deltakere og støttemedlemmer.

Figuren viser at mange lag og foreninger har hatt frafall av aktive medlemmer. Mer konkret svarer 25 prosent at antallet aktive medlemmer har blitt redusert mye, og 34 prosent at det har blitt redusert litt. 32 prosent svarer at antallet ikke har endret seg, mens bare 9 prosent har opplevd en økning. Dette vil det være naturlig å se i sammenheng med reduksjonen i aktiviteter, ved at medlemmene faller fra når det ikke er noe opplegg å delta i. Imidlertid har ikke frafallet vært like stort for støttemedlemmer, for de organisasjonene som har dette. Flertallet, 55 prosent, svarer her at det ikke har vært noen endring, mens til sammen 27 prosent svarer at det har hatt en reduksjon. Det kan peke i retning av at det i en del foreninger også er mange som ønsker å støtte foreningslivet i en vanskelig tid gjennom å gi et økonomisk bidrag, selv om det ikke har latt seg gjøre å delta i normal aktivitet.

Når det gjelder frivillige og deltakere, ser vi at mønsteret disse kategoriene imellom er ganske likt. Sammenlignet med aktive og støttemedlemmer er det flere som rapporterer om en stor reduksjon og færre om en liten reduksjon. 31 prosent svarer at de har hatt mye reduksjon i frivillige, og 18 prosent litt reduksjon, mens for deltakere er tallene henholdsvis 35 og 14 prosent. Til gjengjeld ligger andelen som ikke har opplevd noen endring, noe høyere, på henholdsvis 41 prosent for frivillige og 42 prosent for deltakere. Det kan skyldes at disse to gruppene har en annen rolle i foreningene enn medlemmer. Frivillige er ikke nødvendigvis aktivt og kontinuerlig med, og kan lettere mobiliseres til konkrete aktiviteter når det er behov for det. Fordelingen i figuren kan speile nettopp det at foreningene ser for seg at de frivillige lettere vil komme tilbake når aktiviteten normaliseres.

I tabell 3 vises også fordelingen på dette spørsmålet for kultur, idrett og fritid og andre foreninger. Tallene er avgrenset til de foreningene som har aktive medlemmer, frivillige, deltakere og støttemedlemmer (tallet i parentes viser hvor stor andel dette utgjør av alle lag og foreninger).

Tabellen indikerer at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom de to kategoriene når det gjelder reduksjon eller økning i antallet aktive medlemmer, frivillige, deltakere og støttemedlemmer. Mønsteret er i de store og hele det samme, og de små forskjellene vi ser, skyldes etter alt å dømme statistiske tilfeldigheter.

Et annet spørsmål ved siden av frafall er rekruttering av nye medlemmer og frivillige. Figur 4 viser fordelingen på et spørsmål om i hvilken grad man oppfatter at rekrutteringen har blitt vanskeligere eller enklere som følge av koronasituasjonen.

Figuren viser at 32 prosent av foreningene opplever at koronasituasjonen har gjort rekrutteringen av medlemmer mye vanskeligere og 29 prosent vanskeligere, mens 35 prosent svarer at det ikke har vært noen endring. Et lite mindretall på 3 prosent svarer at det har blitt enklere eller mye enklere. Når det gjelder frivillige, er det en noe større andel, 38 prosent, som oppfatter at rekrutteringen har blitt mye vanskeligere, mens 31 prosent svarer at det har blitt vanskeligere. Andelen som ikke har opplevd noen endring, er imidlertid noe lavere sammenlignet med medlemmer, 29 prosent.

Frivillighetens økonomi

Økonomien i det nordnorske foreningslivet vil til sist også kunne påvirkes av endringer i aktivitetsnivået og rekrutteringen. Med utgangspunkt i undersøkelsen kan vi se nærmere på både inntekts- og utgiftssiden til lag og foreninger.

Foreningene ble for det første spurt om de totale inntektene hadde blitt økt, redusert eller var uendret sammenlignet med det de hadde budsjettert med i 2020. I figur 5 vises fordelingen på dette spørsmålet for både alle lag og foreninger, og for kunst og kultur, idrett, hobby og fritid og andre foreninger.

Figuren viser at for av alle lag og foreninger svarer 59 prosent at deres inntekter ble redusert, mens 32 prosent ikke opplevde noen endring. Et mindretall, 8 prosent, svarer at inntektene hadde økt. Det er imidlertid noen forskjeller mellom de ulike lagstypene. Vi ser at foreninger innen kunst og kultur i størst grad rapporterer om reduksjon i inntekter. 76 prosent i denne kategorien har svart dette. Dernest følger idrett og sport med 63 prosent, og hobby og fritid og andre foreninger med henholdsvis 55 og 51 prosent. Andelen som svarer at inntektene har økt, er noenlunde den samme på tvers av disse fire kategoriene, slik at de i første rekke også varierer tilsvarende for foreninger som ikke har hatt noen endring.

Foreningene som svarte at inntektene hadde blitt redusert eller økt, ble også bedt om å anslå hvor stor endringen hadde vært den ene eller andre veien i prosent. Figur 6 viser gjennomsnittlig prosentvis endring for de foreningene som rapporterte dette. Det skilles her er mellom kultur, idrett og fritid og andre foreninger.

Figuren viser at det blant foreninger som hadde opplevd inntektsfall, ble anslått at den prosentvise reduksjonen i inntekter i gjennomsnitt lå på 44 prosent. Blant de som hadde opplevd en økning i inntektene var snakk om 38 prosent endring. Det er imidlertid svært få av foreningene som rapporterte økte inntekter, slik at det hefter seg usikkerhet ved dette tallet. Det er ikke store forskjeller mellom de to kategoriene, selv om andre foreninger rapporterer om en lavere prosentvis økning enn kultur, idrett og fritid. Denne gruppen er liten, og man skal derfor være varsom med å legge for mye i denne forskjellen.

Foreningene ble også bedt om å spesifisere om de hadde reduksjon, økning eller ingen endring i ulike inntekter. Figur 7 viser fordelingen på dette spørsmålet.

Fra figuren ser vi at 73 prosent rapporterer om stor reduksjon i inntekter fra loppemarked og annet salg, 68 prosent fra billettinntekter og deltakeravgifter, og 62 prosent fra loddsalg, bingo og basar. Sammen med utleie av lokaler, der det tilsvarende tallet er 49 prosent, er dette inntektene flest foreninger svarer at har blitt redusert mye. Det kan i sin tur ses i lys av nedstengninger og sosiale restriksjoner under koronapandemien, som vi har sett har gjort det vanskeligere å opprettholde ulike typer medlemsaktivitet og inntektsbringende aktivitet for lag og foreninger i Nord-Norge. Dette trolig også noe som særlig rammer foreninger innen idrett og kultur.

For noen typer inntekter finner vi også at mange foreninger svarer at de har blitt redusert i større eller mindre grad. Når det gjelder inntekter fra gaver, arv og innsamlinger, finner vi for eksempel at 24 prosent svarer at de er redusert mye, og 26 prosent at de er redusert litt (til sammen 50 prosent). Et liknende mønster finner vi for andre, uspesifiserte inntekter. En del foreninger har også opplevd reduksjon i inntekter fra medlemskontingent, herunder svarer 11 prosent at de ble mye redusert, og 33 prosent litt. Imidlertid har de fleste enten hatt ingen endring, 48 prosent, eller til og med en økning i slike inntekter. Medlemskontingenten framstår slik sett som en stabil inntektskilde for lag og foreninger i pandemien.

I tillegg er det noen typer inntekter som skiller seg ut ved at en god del foreninger har hatt en økning i dem, samtidig som andelen som svarer at de er redusert, er lavere sammenlignet med andre inntektskilder. For gaver fra stiftelser, fond og lignende, finner vi at 21 prosent svarer at disse inntektene har økt litt, og 8 prosent at de har økt mye. For tilskudd fra det offentlige er tallene henholdsvis 19 og 10 prosent. Det peker mot at både privat og offentlig støtte har vært viktig for foreningene å støtte seg på når koronasituasjonen har gjort andre inntektskilder mer ustabile.

At foreningene har redusert sin aktivitet, kan imidlertid også bety at de har hatt færre kostnader i forhold til det man ellers hadde planlagt for. Samtidig vil tilpasninger til koronasituasjonen også ha kunnet medføre økte kostnader, som utgifter til smitteverntiltak eller leie av lokaler. Det ble derfor stilt tilsvarende spørsmål om utgiftene til foreningene. Figur 8 viser fordelingen på dette spørsmålet, der vi også skiller mellom kunst og kultur, idrett og sport, hobby og fritid og andre foreninger.

Figuren viser at 51 prosent hadde fått redusert sine kostnader. 37 prosent opplevde ingen endring, og 8 prosent svarte at de hadde økt. Når det gjelder forskjeller mellom ulike lagstyper, er det noe variasjon, og mer konkret ser vi at flere idrettslag rapporterer om reduksjon i kostnader sammenlignet med andre typer. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant, og vi kan derfor ikke utelukke at den skyldes statistiske tilfeldigheter.

Foreningene som svarte at kostnadene hadde blitt redusert eller økt, ble også her bedt om å anslå hvor stor endringen hadde vært den ene eller andre veien i prosent. Figur 9 viser gjennomsnittlig prosentvis endring for de foreningene som rapporterte dette.

Figuren viser at blant de foreningene som har opplevd reduksjon i kostnadene var den i gjennomsnitt på 34 prosent, mens tallet blant de som rapporterte en økning, var 24 prosent. Blant de som opplevde en reduksjon i kostnader, er det en helt marginal forskjell mellom kultur, idrett og fritid og andre foreninger. Når det gjelder de som opplevde en økning, rapporterer kultur, idrett og fritid om en gjennomsnittlig høyere prosentvis endring. Antallet foreninger som svarte at kostnadene økte er samtidig liten, og usikkerheten som hefter seg ved disse tallene vil være stor.

På samme vis som for inntektene ble foreningene videre bedt om å spesifisere om de hadde reduksjon, økning eller ingen endring i ulike kostnader. Fordelingen er vist i figur 10.

Fra figuren ser vi at den typen kostnader som flest foreninger svarer har blitt redusert er knyttet til gjennomført av aktiviteter. 48 prosent svarer at disse har blitt redusert mye og 28 prosent at de har blitt redusert litt, mens 18 prosent har svart ingen endring og 6 prosent økt litt eller mye. Dette har igjen trolig å gjøre med at aktiviteten i foreningslivet også har blitt redusert. Noe av det samme gjenspeiles i kostnader til innkjøp av utstyr, der 19 prosent svarer at de har blitt redusert mye og 26 prosent litt. På den annen side bryter dette med en forventning om at for eksempel behovet for å ivareta smittevernhensyn har påført foreningene store ekstrakostnader.

Figuren viser videre også at en del foreninger rapporterer om reduserte kostnader til administrasjon og til lokaler, samt andre uspesifiserte utgifter. Kostnadene som i minst grad ser ut til å ha vært berørt, er lønn til fast ansatte og godtgjørelse til ledere og frivillige. Her svarer henholdsvis 91 og 86 prosent at det ikke har vært noen endring. Selv om aktiviteten har blitt redusert, har flertallet av foreninger noen løpende, faste utgifter. Når man ser dette i sammenheng med at mange foreninger rapporterer om reduserte inntekter, reiser det et spørsmål om de mer langsiktige konsekvensene for deres økonomi.

En inngang til dette er hvorvidt foreningene har brukt oppsparte midler. Figur 11 viser fordelingen på et spørsmål om nettopp dette, der vi også skiller mellom kunst og kultur, idrett og sport, hobby og fritid og andre foreninger.

Rundt en tredjedel, 34 prosent, svarer at de har vært nødt til å bruke av oppsparte midler. Vi ser imidlertid at mens det gjelder «bare» 27 prosent av idrettslag, er tallet 47 prosent blant kulturforeninger og 37 prosent blant fritidsorganisasjoner. Det kan dermed se ut til at koronasituasjonen har lagt større press på økonomien i det frivillige kulturlivet sammenlignet med andre deler av den nordnorske frivilligheten. Vi finner også at 10 prosent ikke har hatt noen oppsparte midler. Dette gjelder i større grad fritidsorganisasjoner og andre organisasjoner enn kultur- og idrettslag.

Oppsummering

Hovedfunnene viser at flertallet av lag og foreninger har hatt redusert drift siden nedstengningen og de sosiale restriksjoner ble innført i mars 2020. Dette gjenspeiles også i at mange rapporterer at aktivitetene fortsatt er redusert i dag, og spesielt gjelder dette kjerneaktiviteter som medlemsaktiviteter og inntektsbringende aktiviteter. Mye tyder på at det har vært krevende å gjennomføre aktivitet innenfor smittevernregler som har vært strenge og dels skiftende. Videre er det en stor del av foreningene som melder om frafall av medlemmer, frivillige og deltakere, og som opplever at nyrekrutteringen har blitt vanskeligere sammenlignet med før koronakrisen brøt ut. Det kan igjen ses i sammenheng med redusert aktivitet.

Både endringer i aktivitetsnivå og medlemstilknytning ser dessuten ut til å ha hatt følger for økonomien i foreningslivet, ved at viktige inntekter fra billettsalg, deltakeravgifter, loppemarkeder og annet salg har gått tilbake. Samtidig, selv om også kostnadene dels har blitt redusert, har mange foreninger imidlertid faste, løpende utgifter som de likevel må håndtere. Dette setter potensielt økonomien i foreningene under press. En del av foreningene har vært nødt til å bruke av oppsparte midler for å takle denne situasjonen. Støtte fra stiftelser, fond og lignende og det offentlige ser i tillegg ut til å ha vær viktige som mer forutsigbare inntekter. Mye tyder også på at medlemskontingent er en stabilt viktig inntektskilde, tross frafall av mer aktive medlemmer.

Funnene i denne rapporten gir et viktig bidrag til kunnskapen om hvordan lag og foreninger i Nord-Norge sin rolle i møte med koronapandemien og hvordan det står til med frivilligheten etter ett år i krise. Samlet sett viser resultatene at koronakrisen har hatt konsekvenser for mange nordnorske lag og foreninger aktiviteter, rekruttering og økonomi. De trekkene vi ser er også i tråd med tilsvarende funn fra tidligere studier av frivilligheten og koronakrisen.