Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Da jeg ble valgt inn som medlem av Vestre Aker bydelsutvalg i 2019, var jeg både stolt og spent på det som lå foran oss. Å være folkevalgt henger tungt, og det følger med stort ansvar som ombudspersoner og representant for innbyggerne. At mennesker bruker fritid og ressurser på å engasjere seg, er virkelig en styrke for både stor- og småsamfunnet vårt. I bydelsutvalget har jeg møtt kolleger og innbyggere det står stor respekt av – som bryr seg om sine medmennesker og området vi bor i.
I løpet av perioden fikk jeg tilliten som leder av byutvikling-, miljø-, samferdsel- og idrettskomitéen. Dette er saksfelt som betyr mye for innbyggerne, men som bydelene har liten grad av styring over. Det meste tilligger kommunen sentralt, med etater og byrådspolitikere i spissen – og overordnet selvfølgelig bystyret. Derfor ble mye av rollen vår i komitéen å formidle det lokale perspektivet til disse instansene. Jeg mener vi har gjort det på en god måte, der vi i de fleste saker også har vært tverrpolitisk enstemmige. Det gir en helt egen tyngde, og viser at bydelen står samlet og på innbyggernes side.
Det siste er nok riktig, men ikke det første.
Svært overrasket
Selv om man skulle trodd at et folkevalgt bydelsutvalg, med fagpersoner i administrasjonen og et klart mandat fra innbyggerne, ville være en tungvekter i kommunens prosesser, så er ikke det tilfellet. Snarere tvert imot, er jeg svært overrasket over den holdningen særlig etatene har møtt oss med. Om det er fordi Vestre Aker tradisjonelt har vært en «Høyre-bydel» eller om alle bydelene behandles like dårlig, er jeg usikker på. I alle fall har mye energi og politisk engasjement blitt brukt på å krangle med etater som Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten og Plan- og bygningsetaten. Medbestemmelse, som byrådet har vært opptatt av, har ikke blitt satt ut i praksis.
Trenger ikke alltid være enige
Vi som lokalpolitikere og bydel må kunne tåle å ikke få gjennomslag. Det kan være overordnede strategier og føringer som tilsier at vårt syn på en sak ikke blir det endelige utfallet. Dette gjelder eksempelvis i samferdsel, der å bygge en sykkelvei som i Risalléen er viktigere enn å lytte til dem som faktisk sykler i området, og vi som kjenner det – og mener at innsatsen til Bymiljøetaten burde være helt andre steder. Lokal kunnskap er viktig, og den opplever jeg ikke at alle i byrådet og etatene har.
Ombyggingen av Vinderen torg til «asfaltjungel» er et veldig beskrivende eksempel på situasjonen. Da det omfattende prosjektet, i ett av Vestre Akers to hovedsentra, ble satt i gang, ville ikke Bymiljøetaten engang varsle bydelsutvalget. De hadde ingen planer om involvering, medbestemmelse eller demokratisk forankring i bydelen. Det var bydelspolitikerne selv som tok initiativ for å komme med innspill. Etter en grundig gjennomgang kom vi frem til en enstemmig liste med ti konkrete, mindre forbedringspunkter. Da listen ble mottatt, fikk vi et svar tilbake som avviste samtlige ti punkter. Det var ingen interesse for å lytte, ei heller til å justere prosjektet til det beste for de eldre, skolebarna og næringen på Vinderen. Og vi ser resultatet av det nå, et bydelssentrum som etter min mening bør bygges om etter valget.
Tilsvarende eksempler er det i alt for mange saker. Fra kommunens veiskilt – som vi først ble nektet å komme med innspill til – til områdeplanene for Slemdal og Smestad. Det har vært en kamp mot byråkrati og byrådspolitikere som i liten grad engasjerer seg i innspillene til bydelen. I løpet av fire år har vi ikke fått besøk av én eneste representant fra Oslos byråd. Ingen byråder har besøkt oss. Vi måtte insistere for at Bymiljøetatens etatsdirektør skulle prioritere et besøk. Det er klart det ikke blir mye medbestemmelse, når man ikke kommer for å lytte til de lokale behovene.
Jeg stiller i år kun til bystyret, og ikke til gjenvalg i bydelsutvalget i Vestre Aker. Jeg ønsker å ta med meg dette om jeg får en plass i bystyregruppen til Høyre. Medbestemmelse må være mer enn fine ord, det må være reelt. Og da må i hvert fall politikerne og byråkratene på toppen være forbilder. De siste fire årene har de ikke vært det.
Det er et problem at folkevalgte føler seg overkjørt
LES OGSÅ:
Klagestorm etter bot-bonanza: – Vanskelig å forstå
Her er PBEs forslag til Hoff skole, flerbrukshall, torg og park
Gladmelding til alle som har vært plaget av borestøy: Anne Brit har forlatt bydelen
