Arvid Sjødin har rett. Vi «kaster bevis på sjøen».
Det vi har avdekket hos politiet, er graverende. Bevismateriale forvitrer.
- Les politiets svar nederst i artikkelen
Forsvarsadvokat Arvid Sjødin er redd viktige bevis i straffesaker kan gå tapt. Politiet har liten kontroll over dem, og de kan bli ødelagte eller forvitre.
«Det er som å kaste bevis på sjøen», sier han til Aftenposten. Dessverre har han helt rett.
Arkivverket fører tilsyn med hvordan offentlige myndigheter tar vare på viktig dokumentasjon, og de siste to årene år har vi hatt tilsynsbesøk hos landets politidistrikter. Vi har undersøkt tilstanden på arkivene og sett på hvordan digitale bevis oppbevares.
Og det vi har funnet, er ikke egnet til å bygge tillit til ordensmakten. Viktige data og bevis forvitrer sammen med rettssikkerheten.
Utfordringer hos alle
Minnepinner med bevismateriale er passordbeskyttet med passord som ingen lenger kjenner. Digitale opplysninger fra straffesaker ligger lagret på over 500.000 harddisker og på CD-er, DVD-er og VHS-kassetter. Og vi vet at over tid går data tapt fra denne typen lagringsmedier.
Enten «dør» de av alderdom, formatet forvitrer, eller så har man ikke lenger programvare og avspillingsutstyr som fungerer. Volumet og tidsperioden det gjelder, tilsier at mange bevis står i fare for å gå tapt, slik Sjødin påpeker.
Så godt som alle politidistriktene har utfordringer med å sikre bevis
Noe er nok allerede ødelagt. Og hvis innholdet på enhetene ikke er ødelagt, kan det likevel være ubrukelig.
Vi ble overrasket over tilstanden på bevismateriale, dokumentasjon og arkiver hos politiet. Så godt som alle politidistriktene har utfordringer med å sikre bevis.
Bukken og havresekken
Når vi i Arkivverket utfører tilsyn, kan vi gi pålegg om utbedringer. Vi kan også hjelpe til med veiledning for hvordan arkivmateriale kan behandles og lagres til bruk og dokumentasjon av nåtiden inn i fremtiden.
Det vi derimot ikke har mandat til å gjøre, er å bøtelegge eller straffeforfølge de som ikke følger våre pålegg – selv om vi finner åpenbare brudd på arkivloven. Dette er paradoksalt nok politiets jobb. I akkurat denne saken er det nærliggende å tenke på bukken og havresekken.
Allerede i 2002 konkluderte Riksadvokaten med at «etaten ikke har utarbeidet rutiner og praksis som gjør det mulig å sikre elektroniske dokumentbevis over tid».
I 2019 opprettet Politidirektoratet en mediebank for materiale som er nyere enn dette, men etterslepet er enormt. Nå forventer vi at politiet prioriterer denne digitale transformasjonen – med de ressursene som trengs.
Tillitsbrudd
Det vi har avdekket hos politiet, er graverende – og det må ryddes opp i. Dette handler om rettssikkerhet. I gjenopptagelsessaker, eller eldre uløste saker, vil gammelt bevismateriale være nødvendig for å finne sannheten.
Men politiet er ikke de eneste som har uorden i huset. Vi ser også at andre statlige og kommunale virksomheter er mer opptatt av dokumentasjon som er i daglig bruk, enn å ta vare på eldre data. Derfor er dette også tema i en debatt Arkivverket og Fagforbundet inviterer til under Arendalsuka.
Det sies at tillit bygges i centimeter, men rives i meter. Nå haster det med å rydde i digitale data – vi trenger dem for ettertiden. Det handler om rettssikkerheten. Det handler om tillit.
Politiet svarer: Handler om etterslep
Vi er enige i at det er viktig at politiet har gode systemer for å sikre både fysiske og digitale bevis. Arkivverket har pekt på områder hvor vi må bli bedre, og vi kjenner oss igjen i utfordringene som beskrives.
Dette handler først og fremst om utfordringer rundt holdbarheten til fysiske lagringsenheter som tidligere ble benyttet for langtidslagring av bevis, ikke om at politiet i dag har utfordringer med å sikre bevis i straffesaker.
Den teknologiske utviklingen stiller nye krav til politiet. I 2019 ble det etablert et digitalt arkiv for lagring av lyd-, bilde- og videofiler tilknyttet straffesaker i politiet. Arkivet brukes og fungerer etter hensikten i dag, men situasjonen er at flere politidistrikter har et etterslep på digitalisering av innhold som tidligere er blitt lagret på fysiske enheter som CD-er, minnepenner og disketter.
Det er i tråd med kravene fra Arkivverket å benytte fysiske lagringsenheter, såfremt disse kopieres hvert sjette år for å sikre holdbarheten på lagringsenheten. Etter flere tiår med bruk av fysiske lagringsenheter er dette et svært omfattende og tidkrevende arbeid, så politidistriktene har siden etableringen i 2019 jobbet med å overføre innhold fra fysiske lagringsenheter til det digitale arkivet.
Det gjenstår fortsatt arbeid, men vi opplever ingen motsetninger i ønsket om å få digitalisert dette for ettertiden.
John Magnus Løkenflaen, seksjonsleder, Politidirektoratet
