SOSI abstrakte spesifikasjoner: FKB generell del 5.0

Dette dokumentet er en generell overbygning over de enkelte FKB-produktspesifikasjonene og angir generelle mekanismer i FKB og hvordan de forskjellige delene av spesifikasjonen skal sees i sammenheng.

FKB er en samling datasett som utgjør en sentral del av grunnkartet

FKB er grunnleggende geografisk informasjon for å utøve lov- og forskriftsbelagte saker og ta gode beslutninger. FKB kan brukes til:

FKB er spesifisert i FKB produktspesifikasjoner. Geovekst-samarbeidet har ansvar for utvikling av disse spesifikasjonene. Dette gjøres i nært samarbeid med kommunene utenfor Geovekst, andre brukere, produsenter og systemleverandører. Geovekst-forum har ansvar for å iverksette arbeid for å utarbeide nye eller revidere FKB-spesifikasjoner og vedtar FKB produktspesifikasjonene.

Det meste av etableringen av FKB-data skjer også gjennom Geovekst-samarbeidet og rettighetshavere vil da være Geovekst-partene. For enkelte områder vil FKB-data være etablert utenfor Geovekst og har andre eier- og rettighetsforhold.

Se mer om Geovekst-samarbeidet på Kartverkets hjemmesider.

Ved vurdering av hvilke datasett/objekter som skal inngå i FKB er følgende kriterier viktige:

Punktene under beskriver de største endringene i FKB 5.0 sammenlignet med FKB 4.6 2020-01-01.

Håndtering av kodelister:

Alle kodelister i FKB 5.0 forvaltes i Geonorge kodelisteregister. Se mer om rammer for bruk av kodelister i FKB under Kodelister.

Assosiasjoner:

Det er åpnet for at vanlige assosiasjoner kan tas i bruk til å beskrive andre typer sammenhenger mellom objekter enn å beskrive flategeometri. F.eks. at et Bygning-objekt vet hvilke Veranda-objekter som "tilhører" bygget. Assosiasjonene modelleres i tråd med reglene i SOSI del 1 Regler for UML-modellering [SOSI-UML]. Se mer om rammer for bruk av assosiasjoner i FKB under Assosiasjoner.

Flategeometri:

Tidligere versjoner av FKB har basert seg på SOSI-formatets flategeometri som innebærer at alle flateobjekttyper må avgrenses av en eller flere avgrensningsobjekter og skal ha et representasjonspunkt. Dette er nå endret slik at flater som hovedregel modelleres med heleid geometri og uten representasjonspunkt. Der det er behov skal det likevel fortsatt modelleres representasjonspunkt og settes krav til sammenheng mellom flategeometrien og geometrien til egne avgrensningsobjekter. Dette modelleres som en assosiasjon etter gitte regler. Se nærmere beskrivelse under Flategeometri.

Id-håndtering; Identifikasjon av objektene i FKB og pekere til Id-er i eksterne systemer:

Regler for bruk av identifikasjon er presisert og pekere til eksterne systemer i form av URI-er [URI] er lagt inn på en lang rekke nye objekttyper. Les mer under Identifikasjon av objekter i FKB.

Endringer i fellesegenskaper:

Det er gjort noen justeringer i fellesegenskapene i FKB Generell del, dvs. hvilke egenskaper som er lovlig å benytte på objektene i FKB. Følgende endringer er gjort:

Oppdatert kvalitetsmodell:

Modell for å beskrive krav til kvalitet og dokumentere kvalitet på FKB-data er oppdatert. Ny modell baserer seg mer direkte på standarden Geodatakvalitet [G], noe som blant annet medfører at det i FKB 5.0 settes krav til både systematiske og tilfeldige avvik. Se mer under Kvalitet.

Endret dokumentasjon:

Dokumentasjon av FKB produktspesifikasjon er totalt omarbeidet slik at det nå er HTML som er standardformatet (fortsatt med PDF som et alternativ). Dette bør gjøre det lettere å hoppe mellom de ulike delene av FKB produktspesifikasjonene. Nytt format og nye verktøy gjør at ganske mye av dokumentasjonen er omarbeidet. Det er imidlertid forsøkt å gjenbruke innholdet mest mulig. Der det er vesentlige endringer i innholdet skal dette være beskrevet i endringsloggen for det enkelte FKB-datasett.

FKB produktspesifikasjonene oppdateres ved behov. Hver enkelt FKB produktspesifikasjon kan oppdateres uavhengig av de andre. De generelle retningslinjene for FKB (dette dokumentet) vil normalt oppdateres ved hver oppdatering av et underkapittel.

Hver enkelt FKB produktspesifikasjonen skal oppdateres maksimalt 1 gang pr. år og ny versjon utgis fortrinnsvis ved nyttår.

En versjon av et FKB-kapittel identifiseres ved et versjonsnummer. Dette nummeret er knyttet til datamodellen (objektkatalogen/applikasjonsskjema). I tillegg kan det utgis revisjoner av FKB-kapitler som ikke innebærer endring i objektkatalog (for eksempel presiseringer i registreringsinstruks for fotogrammetrisk kartlegging). Disse revisjonene merkes da med ny dato, men ikke nytt versjonsnummer.

Dette dokumentet beskriver generelle og prinsipielle forhold som er felles for alle FKB produktspesifikasjonene.

Dette dokumentet er en viktig referanse for de enkelte FKB produktspesifikasjonene. Mange av begrepene/konseptene som benyttes i FKB forklares i dette dokumentet.

korrigering av innholdet i geodataene slik at de fremstiller de faktiske forhold på et gitt tidspunkt, etter de retningslinjer som gjelder for innhold og kvalitet [PABG]

informasjonsmodellene i SOSI-modellregister er modellert som UML-modeller. UML-modellen for et FKB-datasett benevnes som et UML-applikasjonsskjema. Fra UML-applikasjonsskjema kan det automatisk genereres et GML-applikasjonsskjema som beskriver hvordan dataene representeres som GML [SOSI-UML].

MERKNAD: Se objektkatalog

MERKNAD: Se veileder for å lese UML-diagrammer

bearbeidede primærdata tilpasset et bestemt bruksområde [FKB]

MERKNAD: Avledede data skal i prinsippet ikke ajourføres direkte, men ajourføringen skal komme gjennom automatisk utvelgelse og generalisering fra primærdata. I noen tilfeller vil dette være en for tung prosess slik at en må avvike fra hovedprinsippet. Kalles også generalisert datasett.

EKSEMPEL: N5 Kartdata (avledet/generalisert produkt fra FKB-data).

Detaljerte geodata som beskriver det fysiske landskapet ved naturlige eller menneskeskapte objekter. Basisdata brukes til lokalisering og som underlag for temadata. [FKB]

MERKNAD: basis geodata er synonymt med begrepet grunnkart (eller grunnkartdata)

identifiserbar samling av beslektede data [G]

navngitt kjennetegn eller karakteristikk av et objekt

uttrykk for hvor godt egenskapsdataene beskriver de aktuelle egenskapene [G]

UML-modellelement for å modellere geografiske objekttyper [SOSI-UML].

MERKNAD: Begrepet brukes i mange sammenhenger synonymt med objekttype. Se også veileder for å lese UML-diagrammer.

FKB-data som er etablert ved fotogrammetrisk kartlegging [FKB]

MERKNAD: I Fotogrammetrisk FKB inngår også enkelte objekttyper som ikke registreres fotogrammetrisk. Eksempel er fiktive avgrensningslinjer og representasjonspunkt.

Grunnkart er et begrep som er synonymt med basis geodata. Se definisjon under basis geodata.

MERKNAD: Grunnkart brukes til flere formål og kan danne grunnlag for avledede kart i forskjellige målestokker. Grunnkartet skal være det kartgrunnlaget som skal tjene alle formål som omhandles i plan- og bygningsloven eller dens forskrifter.

uttrykk for i hvilken grad spesifiserte deler av et produkt finnes i det aktuelle datasettet [G]

MERKNAD: Fullstendighet karakteriseres ved kvalitetsmålene manglende objekter, overskytende objekter (ønsket om fullstendige geodatabaser innebærer også at det er galt dersom det finnes objekter i databasene som ikke skal være der i henhold til spesifikasjonene) og manglende egenskaper. Fullstendighet kan angis i prosent i relasjon til spesifiserte krav. Informasjon om fullstendighet må være datert.

stedfestet informasjon [G]

MERKNAD: Geodata består av objektidentifikasjon og informasjon om stedfesting og egenskaper. Stedfestingsdataene på sin side kan omfatte både posisjonsdata og geometriske beskrivelsesdata.

generalisert avbildning av geografiske objekter med deres romlige relasjoner; med angitt geodetisk datum, projeksjon og koordinatsystem, samt målestokk dersom avbildningen er analog [G]

geodata tilrettelagt for presentasjon av kart [PABG]

fortløpende ajourføring basert på rapportering fra forvaltningsrutiner, daglige arbeidsrutiner og samarbeidsparter [PABG]

MERKNAD: Kalles også administrativt vedlikehold. Data som samles inn administrativt, kan være digitale stikningsdata eller data fra sluttkontroll av beliggenhet, markmålte bygninger, senterpunkt bygning, situasjonsplan og melding om landbruksbygg.

i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav [G]

MERKNAD: Se standarden Geodatakvalitet for en nærmere beskrivelse av datakvalitet.

hvor godt regler som finnes i spesifikasjonene er oppfylt [G]

MERKNAD: Logisk konsistens betegner sammenhengen mellom produktet og reglene produktet skal oppfylle. Logisk konsistens kan altså måles uten at en kjenner noen "fasit".

informasjon som beskriver et datasett [G]

MERKNAD: Hvilke opplysninger som inngår i metadataene, kan variere avhengig av datasettets karakter. Vanlige opplysninger er innhold, kvalitet, tilstand, struktur, format, produsent og vedlikeholdsansvar.

mål for en estimert verdis nærhet til sin sanne verdi eller til det man antar er den sanne verdi [G]

MERKNAD: I standarden Geodatakvalitet er de ulike nøyaktighetsmålene beskrevet.

forekomst (instans) av en objekttype [SOSI-UML]

definisjon og beskrivelse av objekttyper, objektegenskaper samt relasjoner mellom objekter, sammen med eventuelle funksjoner som er anvendt for objektet. [SOSI-UML]

geografisk objekttype er en klasse av objekter med felles egenskaper, forholdet mot andre objekttyper og funksjoner [SOSI-UML]

EKSEMPEL: Eksempler på objekttyper er Takkant, Arealbruksgrense og Mønelinje.

arealinndeling basert på krav til detaljering/nøyaktighet av basis geodata i området [FKB]

MERKNAD: I FKB brukes områdetypen til å si noe om hvilken FKB-standard som bør velges i området. Områdetype brukes også som styrende for krav i standardene "Plassering og beliggenhetskontroll" og "Stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser".

forbedring av den datatekniske kvaliteten av eksisterende data [PABG]

ajourføring som utføres systematisk med jevne mellomrom [PABG]

MERKNAD: Ved periodisk ajourføring blir eksisterende data, enten de har vært gjennom kontinuerlig ajourføring eller ei, kontrollert og evt. forbedret, og manglende objekter blir supplert. Objekter som ikke er endret, blir ikke kartlagt på nytt. Etter periodisk ajourføring skal datasettene minimum tilfredsstille kvalitetskravene for den valgte FKB-standard i området. Det kan være nødvendig også med en oppgradering for å oppfylle kvalitetskravene. Periodisk ajourføring gjøres vanligvis ved fotogrammetri.

tilleggsdata til FKB som er nødvendige for å formidle en god presentasjon uten at de opprinnelige datasettene blir berørt [FKB]

MERKNAD: Presentasjonsdata lages for presentasjoner i ulike målestokker. Det genereres presentasjonsdata for å ha mulighet til blant annet å redigere, avblende/slette, skrive om eller flytte tekster og symboler i kartbildet, uten at datasettene blir berørt.

EKSEMPEL: Eksempler på presentasjonsdata er tekstdata generert fra datasett der tekst, tall eller symboler er ferdig plassert i kartbildet. En annen type presentasjonsdata er avblendingspolygoner som brukes til å fjerne unødig mye data i et aktuelt kartbilde.

et definert geodatasett som består av de mest detaljerte og nøyaktige data innen et definert område, har en viss utbredelse og jevnlig blir produsert og/eller ajourholdt [G]

MERKNAD: Primærdatasett skal være presentasjons- og produktuavhengige. De skal kunne danne utgangspunkt for forskjellig bruk og forskjellige produkter. Det er derfor krav om en viss utbredelse og produksjon før en kan kalle et datasett for primærdatasett. Primærdatasett er i prinsippet uavhengige datasett (ikke avledet fra andre datasett) og ajourholdes uavhengig av andre datasett. Et objekt tilhører bare ett primærdatasett.

detaljert beskrivelse av ett datasett eller en serie med datasett med tilleggsinformasjon som gjør det mulig å produsere, distribuere og bruke datasettet av andre (tredjepart) [SOSI-KRAV]

MERKNAD: En dataproduktspesifikasjon kan lages for produksjon, salg, sluttbrukervirksomhet eller annet.

statistisk størrelse som angir spredningen for en gruppe måle- eller beregningsverdier i forhold til deres sanne eller estimerte verdier [G]

beskrivelse av sammenhengen mellom geografiske objekter [G]

MERKNAD: De aktuelle objektene har ofte en fysisk sammenheng. Topologi er de av objektenes egenskaper som overlever det som er kalt kontinuerlige transformasjoner (også kalt gummiduk-transformasjoner). Alle tallverdier (lengder, arealer og retninger) kan bli forandret, mens for eksempel naboskapsforhold vil være uendret.

AR5: Arealressurskart i målestokk 1:5000

DOK: Det offentlige kartgrunnlaget. DOK er offentlige geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid. DOK er definert i [PBL-KART].

DTM: Digital TerrengModell.

ESRI fgdb: Leveranseformatet ESRI filgeodatabase (ESRI = Enviromental Systems Research Institute)

Georef: Metadataregister for Geovekst-data. Tilgjengelig som et datasett på Geonorge.

Geovekst: Geodatasamarbeid mellom de nasjonale partene KS (kommunesektorens organisasjon, omfatter både kommuner og fylkeskommuner), Energi Norge, Kartverket, Telenor, Statens vegvesen, Landbruksdepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Lokalt kan Geovekst-samarbeidet også ha andre parter.

GML: Geography Markup Language – Internasjonalt standardformat for utveksling av geografisk informasjon (OpenGIS® Geograph Markup Language (GML) Encoding Standard)

JSON: JavaScript Object Notation. Generelt tekstbasert utvekslingsformat som er mye brukt på nett og som også kan brukes for geografiske data. GeoJSON er en praktisk rettet spesifikasjon for å uttrykke geografiske data med vha. JSON.

NGIS: Nasjonalt Geografisk informasjonssystem. En generell modellbasert forvaltningsplattform for felles forvaltning av geografiske data i en sentral base gjennom åpne API-er som blant annet brukes i Sentral FKB. NGIS-OpenAPI er det nye grensesnittet for oppdatering av NGIS.

NRL: Nasjonalt register for luftfartshindre

NVDB: Nasjonal vegdatabank. Forvaltningsløsning for vegnettet og tilhørende informasjon eid av Statens vegvesen.

OCL: Object Constraint Language. Språk som brukes til å formulere krav/restriksjoner til modellelementene i UML.

PBL: Plan- og bygningsloven.

UML: Unified Modelling Language. Modelleringsspråk som (blant annet) brukes til å beskrive geografiske informasjonsmodeller.

URI: Uniform Resource Identifier. Kompakt streng av tegn som identifiserer en abstrakt eller fysisk ressurs.

UUID: Universally unique identifier. 128-bit globalt unik streng av tegn som kan genereres automatisk av en datamaskin.

WFS: Web Feature Service. Standard fra OGC (Open Geospatial Consortium) for å sende geografiske data over nett. WFS-T (T = Transaction) er en utvidelse for å sende endringer/transaksjonsdata.

Det viktigste prinsippet i FKB er at en søker å kartlegge det samme området kun en gang, og at en kan benytte etablerte data til ulike formål. Dette kan for eksempel være kartproduksjon eller mer intelligente analysefunksjoner.

Behovene for FKB-data i en kommune varierer avhengig av hvilke formål datasettene skal brukes til. I FKB er det spesifisert FKB-standarder (FKB-A, FKB-B, FKB-C og FKB-D) som skal dekke behovet for felles kartdata i kommunens ulike områdetyper.

Detaljinnhold og stedfestingsnøyaktighet i FKB varierer i de ulike standardene, med størst detaljering og stedfestingsnøyaktighet i A-standarden og minst i D-standarden. Inndelingen i FKB-standarder setter krav til minimum detaljeringsgrad og stedfestingsnøyaktighet.

De ulike standarder kan benyttes slik at det for eksempel innen en kommune dannes et lappeteppe der flere av standardene er i bruk. Dette gir et datagrunnlag som er tilpasset behovet for felles kartdata i de ulike områdene av kommunen. Hvert enkelt (del)område kan bare være tilordnet en standard. Områdeinndelingen i en kommune vil kunne endre seg i takt med nye utbyggingsaktiviteter.

I praktisk vedlikehold av FKB kan det være aktuelt med forenklinger og varierende kompleksitet avhengig av de behov brukerne har. For delområder vil det for eksempel kunne være aktuelt å velge høyere standard enn det som gjelder for områdetypen generelt, for eksempel et hyttefelt i et fjellområde. Behov og ønsker hos brukerne er ofte relatert til kostnader, og kostnader er igjen relatert til metoder for datafangst etc. Det er derfor naturlig at brukeren definerer krav til innhold og krav til FKB-data som etableres.

Gjennom Geovekst-samarbeidet avgjøres i fellesskap hvilken FKB-standard som skal brukes i et område, og kartleggingskostnadene fordeles ut fra en kost/nytte vurdering. Dersom det er en part som har behov for kart med større detaljering og/eller bedre kvalitet enn de andre, vil denne parten måtte ta en større del av kartleggingskostnaden.

Kommunen har et spesielt ansvar for å påse at det er en tilstrekkelig kartleggingsstandard i kommunen til å utføre planleggingsoppgaver i kommunens ulike områdetyper.

FKB bygger i utgangspunktet på prinsippet om uavhengige primærdatasett. Med dette menes at primærdatasettene ikke er avledet fra andre datasett og ajourføres uavhengig av andre datasett. Hvert primærdatasett kan på denne måten leve atskilt fra andre datasett. Et objekt skal kun tilhøre ett primærdatasett.

Uavhengige primærdatasett er nyttig fordi de ulike datasettene vedlikeholdes av ulike instanser, til ulik tid og med ulike verktøy. Dette gir en effektiv dataforvaltning, men gir også muligheter for inkonsistens mellom datasettene. Det er derfor viktig at det kjøres konsistenskontroller mellom FKB-datasettene (og ev. andre datakilder).

Merknad: Prinsippet om uavhengige datasett blir ikke etterlevd fullt ut. Mange objekter forvaltes av praktiske/tekniske/organisatoriske årsaker i flere systemer. Dette er likevel et godt prinsipp for å få til effektiv dataforvaltning og som det bør være et mål å etterstrebe ved modellering og forvaltning av FKB-data.

Fellesegenskapene for FKB definerer hvilke datoegenskaper som skal benyttes i FKB. Se kapittel 7 for detaljer i hvordan det er modellert. Dette kapittelet beskriver detaljer for den praktiske bruken av datoegenskapene.

Alle kodelister i FKB 5.0 forvaltes i Geonorge kodelisteregister. I UML-modellene ligger tomme kodelister med referanse (URL) til kodelistene i Geonorge. Dette innebærer at kodelistene i FKB kan endres uten at versjonsnummer på produktspesifikasjonene oppdateres. Systemer som forholder seg til FKB datamodellene må også forholde seg til Geonorge kodelisteregister.

Alle kodelister i Geonorge kodelisteregister inneholder 3 verdier: kodenavn, beskrivelse/definisjon og kodeverdi. Det er kodeverdiene som utveksles i dataene i alle formater, mens kodenavn og beskrivelse vil være det som presenteres for brukerne i de fleste tilfeller.

Retningslinjene for utforming av kodeverdier i FKB 5.0:

Statuskoder i Geonorge kodelistergister:

Hovedprinsippet for ajourføring av FKB-data er at utvalgte objekter og datasett skal ajourføres kontinuerlig gjennom daglige administrative rutiner, for eksempel byggesaksbehandling, eller ved rapportering fra samarbeidspartene. Fullstendighet og hurtig oppdatering av de viktigste objektene skal prioriteres fremfor stedfestingsnøyaktighet. Dette betyr at stedfestingsnøyaktighet i enkelte tilfeller kan bli dårligere enn kravet til aktuell FKB-standard. Det er imidlertid et krav at alle aktuelle objekter skal være kodet med opplysninger om datafangstmetode og stedfestingsnøyaktighet (..KVALITET).

Alle endringer vil ikke bli fanget opp gjennom administrative rutiner, og det vil derfor være nødvendig med periodisk ajourføring, der hele datasettet gjennomgås og bringes opp på et ajourført nivå tilsvarende som ved nykartlegging. Ved periodisk ajourføring skal data fra kontinuerlig ajourføring kontrolleres, eventuelt forbedres, manglende objekter skal suppleres og overskytende objekter skal slettes. Objekter som ikke er endret, blir ikke kartlagt på nytt. Hyppigheten av periodisk ajourhold varierer avhengig av områdetype og byggeaktivitet.

For mer informasjon om ajourføring av FKB-data henvises det til veilederen til standarden Produksjon av basis geodata [PABG] og Geovekst veiledningsdokumentasjon [GEO-VEIL]. Det henvises også til spesifikasjonen av datasettet FKB-Tiltak som handler om å fange opp objekter i kontinuerlig ajourhold gjennom saksbehandling.

Med oppgradering menes forbedring av den datatekniske kvaliteten av eksisterende data.

Ved utgivelse av nye versjoner av Produktspesifikasjon for FKB må det vurderes i det enkelte tilfelle om og hvordan eldre FKB-data skal oppgraderes. Dette vil ofte være et økonomisk spørsmål. Data skal som minimum oppgraderes slik at de er kodet i henhold til gjeldende versjon av FKB. Eventuelle mangler i forhold til gjeldende versjon av FKB skal lagres som metadata.

Oppgradering av eldre FKB-data kan deles inn i tre hovedgrupper.

Mellom kommuner eller fylker:

FKB-data forvaltes i Sentral FKB. Prinsippet er at forvaltningsløsningen er satt opp mest mulig sømløs, men praktiske hensyn gjøre at noen datasett likevel er delt i kommunevise eller fylkesvise baser. Alle datasett er delt i sondedeler slik at kommunene oppdaterer direkte i sin lokale UTM-sone.

Ved deling i forskjellige forvaltningsbaser er det gjeldende administrative grense som brukes til avgrensning.

Mellom områdetyper/kartleggingsstandarder:

Forvaltningen skjer sømløst mellom kartleggingsstandardene (A-D). Det er kun kvalitetskodingen som angir at data har ulik stedfestingsnøyaktighet. Det er metadataregisteret Georef som angir gjeldende kartleggingsstandard. Georef er tilgjengelig som WMS-tjeneste, se informasjon på geonorge.no.

Generelle klasser med fellesegenskaper som kan kopieres inn og benyttes i FKB produktspesifikasjoner.

FKB data oppdateres gjennom forskjellige prosesser og det er et overordnet prinsipp at fullstendighet prioriteres framfor homogen stedfestingsnøyaktighet. FKB-data er en blanding av data med ulike datakilder og kvalitet. Et resultat av dette er at det er vanskelig å garantere stedfestingsnøyaktigheten til FKB-data innenfor et område. For å ha full kontroll på kvaliteten på FKB-dataene i en leveranse må man derfor se på kvalitetskodingen (metadata) på det enkelte objekt. Kravene til kvalitet på FKB settes ved datafangst.

Fotogrammetri er fortsatt den dominerende datakilden. For de fleste FKB-datasett har over 99% av kartobjektene fotogrammetri som datafangsmetode. Ved fotogrammetrisk datafangst settes det klare krav til kvaliteten og det utføres kontroll. Ambisjonen er at FKB-dataene skal ha en så god og homogen kvalitet som mulig og det jobbes for å sette tilsvarende krav til dataene også ved andre typer datafangst.

I dette avsnittet er det angitt hvilke kvalitetselementer som skal benyttes i spesifikasjoner for datafangst av FKB-data. Kvalitetselementene er hentet fra Geodatakvalitet [G] og det henvises til denne standarden for nærmere beskrivelse av de ulike kvalitetselementene og kvalitetsmålene, og for prinsipper for kontroll av kravene i en leveranse.

I enkelte sammenhenger kan det også være behov for å sette krav til FKB-dataene som ikke lar seg beskrive av kvalitetsmålene som er definert i Geodatakvalitet. I slike sammenhenger må det i såfall utarbeides egne kvalitetsmål (dvs. beskrives detaljert hva kravet går ut på og hvordan det skal kontrolleres). Dette kan være spesifikke krav til topologisk konsistens eller lignende.

I FKB er det kun kvalitetselementet stedfestingsnøyaktighet med tilhørende datafangstmetode, samt datering som obligatorisk skal ligge i selve dataene. Informasjon om øvrige kvalitetselementer vil normalt finnes i kontrollrapporter for det enkelte kartleggingsprosjekt eller som metadatainformasjon.

Ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet må man alltid kontrollere både standardavvik, systematiske avvik og andel grove feil mot en fasit [G].

For alle kvalitetsmål som måler «antall avvik» på logisk konsistens er det naturlig at kravet settes til 0 dersom kvalitetsmålet anvendes.

Når man setter krav til datakvalitet i fotogrammetrisk registreringsinstruks og andre spesifikasjoner for datafangst av FKB-data skal det alltid settes krav til stedfestingskvalitet, egenskapskvalitet og fullstendighet ved hjelp av alle kvalitetsmålene som er definert i tabellene over. For logisk konsistens er flere av kvalitetsmålene av en slik natur at det må spesifiseres nærmere hvilke typer situasjoner som regnes som et avvik. Her må det gjøres et valg av hvilke kvalitetsmål som skal anvendes og ev. en nærmere spesifisering av hva som ligger i kravene i den enkelt spesifikasjon.

For å angi krav til stedfestingsnøyaktighet er det definert fire klasser som objekttypene er inndelt i. Inndelingen i klasser bygger på hvor skarpt objekttypen er definert i terrenget. Denne inndelingen i nøyaktighetsklasser benyttes gjennomgående for alle datasett som inngår i fotogrammetrisk FKB og kan også anvendes som utgangspunkt for å sette krav til innsamling av FKB-data med andre metoder. For å få en oversikt over hvilke krav som gjelder for ulike objekttyper henvises det til spesifikasjonen av det enkelte FKB-datasett.

I tidligere versjoner av FKB har det ikke blitt definert egne krav til systematiske avvik. Det har i stedet blitt beskrevet at «systematiske avvik ikke skal trekkes fra ved beregning av standardavvik» noe som avviker fra definisjonen av standardavvik. Tidligere bruk av «standardavvik» i FKB har lignet mer på begrepet RMS etter definisjon i Geodatakvalitet.

For å kunne følge standarden Geodatakvalitet fullt ut ved kontroll av data innføres fra FKB 5.0 eksplisitte krav til både systematiske avvik og standardavvik (se tabell 5). Kravene til systematiske avvik er satt slik at de maksimalt er 1/3 av krav til standardavvik. Kravene til systematisk avvik er basert på erfaringstall, samt at det sikrer at det systematiske avviket bare vil utgjøre en liten andel av det totale avviket mellom sann posisjon og målt posisjon. Kravet til standardavvik brukes derfor alene som et mål på dataenes nøyaktighet i metadataene.

Krav til grove feil

Grove feil regnes som avvik større enn 3 ganger krav til standardavviket angitt i tabellen over. Kravet vil vanligvis være maksimalt 1 % grove feil, men kan variere for ulike objekttyper og angis i den enkelte FKB produktspesifikasjon.

NGIS-OpenAPI er det nye og fleksible API-et for oppdatering av (blant annet) FKB-data [NGIS].

I NGIS-OpenAPI benyttes enten GML-format eller JSON-format for dataoverføring. GML-formatet er på samme måte som GML-filer ved distribusjon gitt av GML-Schema for produktspesifikasjonene og pakkes inn i WFS-T transaksjoner [WFS]. Dette er samme type dataformat som også brukes i Geosynkronisering-API.

Alternativt kan JSON-format benyttes i NGIS-OpenAPI. Dette formatet er basert på GeoJSON RFC 7946, august 2016 med utvidelser. Et programbibliotek som kan tolke GeoJSON vil også kunne lese dataene som utveksles med NGIS-OpenAPI, men vil ikke uten videre kunne tolke innholdet i utvidelsene. Utvidelsene brukes til f.eks. å utveksle informasjon om assosiasjoner, flatereferanser ved delt geometri og action ved oppdateringer (insert/replace/erase). Se dokumentasjon av NGIS-OpenAPI for eksempler på filformat ved bruk av API-et.