Opprop: Rasismeparagrafen hører ikke hjemme i et liberalt demokrati

Vi oppfordrer Stortinget til å oppheve § 185.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Straffeloven § 185, den såkalte rasismeparagrafen, omhandler «diskriminerende eller hatefulle ytringer». Paragrafen henviser til subjektive begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt» som ingen presist kan definere. Lovteksten er så vagt formulert at det i realiteten er umulig å vite hvilke ytringer den kommer til å ramme.

Denne uklarheten skaper en fundamental usikkerhet om hvor ytringsfrihetens grense går. Problemet tilspisses av lovanvendelsen. § 185 som ble innført for snart 50 år siden, benyttes langt hyppigere nå enn tidligere. En rekke personer er blitt straffet for ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand.

Nina Witoszek er blant dem som har underskrevet oppropet.

I en liberal offentlighet kan alle oppleve seg utsatt for krenkende ytringer, også av hatefull art. Men slikt ubehag er prisen man må betale for å leve i et fritt, meningsmangfoldig samfunn. Av hensyn til individets frihet og toleransens ideal gir det grunn til stor bekymring at rene meningsytringer, om de oppleves aldri så frastøtende av andre, kan føre til domfellelse. Ingen bør straffes for meningsytringer alene.

Vi frykter at den økte bruken av § 185 vil resultere i omfattende selvsensur og dermed en forringelse av den brede samfunnsdebatten.

Utviklingen er også foruroligende for vårt folkestyre. Det demokratiske ordskiftet forutsetter muligheten til å fremme alle slags kontroversielle og provoserende synspunkter om de mest sensitive og tabubelagte samfunnsspørsmål.

Øystein Sørensen er blant dem som har underskrevet oppropet.

Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til å stake ut sin ønskede kurs for landet.

Når det gjelder potensielt skadelige ytringer, som trusler om og oppfordringer til vold, ærekrenkelser og ytringer som inngår i regelrett trakassering, vil vi minne om at det finnes andre lovbestemmelser som både kan og bør benyttes i slike tilfeller. Videre rommer både straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven egne paragrafer som gir beskyttelse mot diskriminering.

Nina Hjerpset-Østlie er blant underskriverne.

I tillegg til å være frihetsbegrensende er § 185 derfor overflødig. § 100 i Grunnloven gir tre begrunnelser for ytringsfrihet: sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Rasismeparagrafen strider mot alle tre hensyn og hører ikke hjemme i et liberalt demokrati. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å oppheve § 185.

Thorkil H. Aschehoug, jurist

Arnt Folgerø, pensjonert journalist

Stig S. Frøland, professor em. i medisin

Sverre Heim, professor i medisin

Pål Kraft, professor i psykologi

Vetle Lid Larssen, forfatter

Kjell Madsen, førstelektor i filosofi

Bernt T. Oftestad, professor em. i kirkehistorie

Jørgen Sandemose, gjesteforsker, filosofi

Reidun Sirevåg, professor em.

Erling S. Skaug, professor em. i kunstteknologi

Tommy Sørbø, kunsthistoriker/forfatter

Øystein Sørensen, professor i historie

Pål Veiden, 1.-amanuensis sosiologi

Nina Witoszek, forskningsleder

Elin Ørjasæter, dosent i HR og arbeidsliv

Oppropet er forfattet av initiativtagere Carl Müller Frøland, idéhistoriker/forfatter og Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for Gjenstridig.no.

Teksten er først publisert på opprop.no