1969

1969 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1969; MCMLXIX
Ab urbe condita	2722
Armensk kalender	1418; ԹՎ ՌՆԺԸ
Kinesisk kalender	戊申年 (Jord Ape); 4665 eller 4605; — til —; 己酉年 (Jord Hane); 4666 eller 4606
Etiopisk kalender	1961–1962
Det jødiske året	5729–5730
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2025–2026
- Shaka Samvat	1890–1891
- Kali Yuga	5069–5070
Iransk kalender	1347–1348
Islamsk kalender	1388–1389
Nengō	Shōwa 44; (昭和４４年)
Nordkoreansk kalender	58
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4302

1969
MCMLXIX

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1940-årene · 1950-årene ◄ 1960-årene ► 1970-årene · 1980-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1964 · 1965 · 1966 · 1967 · 1968 ◄ 1969 ► 1970 · 1971 · 1972 · 1973 · 1974 · ► · ►►

Begivenheter i 1969
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Sport \| Meteorologi \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Begivenheter[rediger | rediger kilde]

Arpanet, forløperen til Internett, lanseres for det amerikanske forsvaret.

Første kvartal[rediger | rediger kilde]

10. januar – Sverige anerkjenner Nord-Vietnam.
14. januar – En eksplosjon ombord på USS «Enterprise» utenfor Hawaii, 25 mennesker omkommer.
15. januar – Sovjetunionen skyter opp Sojuz 5.
16. januar – I Tsjekkoslovakia brenner Jan Palach seg til døde i protest mot den sovjetiske okkupasjonen.
17. januar – Led Zeppelin gir ut sitt legendariske debutalbum; Led Zeppelin.
24. januar – Unntakstilstand i Madrid. 300 studenter arresteres.
25. januar – Vietnamkrigen: Fredsforhandlinger innledes i Paris.
30. januar – The Beatles gir sin siste offentlige opptreden på taket av Apple Records.
3. februar – Yasir Arafat blir PLOs leder.
9. februar – Første flygning med en jumbojet
24. februar – USA skyter opp mars-sonden Mariner 6.
februar – avisen Klassekampen etableres.
2. mars –
- Sammenstøt mellom sovjetiske og kinesiske styrker langs den sovjetisk-kinesiske grensen.
- Concorde gjør sin første vellykkede flytur.
3. mars –
- Apollo-programmet: NASA skyter opp Apollo 9 for å teste månelandingsmodulen.
- Sirhan Sirhan innrømmer at det var han som drepte den amerikanske presidentkandidaten Robert F. Kennedy.
10. mars – James Earl Ray tilstår drapet på Martin Luther King jr. Ray trakk senere tilbake tilståelsen.
13. mars – Apollo-programmet: Apollo 9 returnerer til Jorden etter å testet månelandingsmodulen.
16. mars – Et venezuelansk DC-9 krasjer like etter avgang i Maracaibo, Venezuela. 155 mennesker omkommer.
17. mars – Golda Meir avlegger ed som Israels fjerde statsminister.

Andre kvartal[rediger | rediger kilde]

2. april – Det innføres pressesensur i Tsjekkoslovakia.
3. april – Vietnamkrigen: USA annonserer at de vil begynne å «vietnamisere» krigen i Vietnam, slik at Sør-Vietnam selv skal klare å håndtere krigen mot Nord-Vietnam.
7. april – Internetts symbolske fødselsdato; publikasjonen av RFC 1.
17. april – Sirhan Sirhan blir funnet skyldig i drapet på Robert F. Kennedy.
28. april – Den franske presidenten Charles de Gaulle offentliggjør at han trekker seg etter å ha tapt en folkeavstemning.
10. mai – Vietnamkrigen: Slaget ved Đồi Ap Bia, kjent som slaget om Hamburger Hill starter.
16. mai – Den sovjetiske romsonden Venera 5 lander på Venus.
18. mai – Apollo-programmet: Apollo 10 skytes opp, den fjerde bemannede ferden i Apollo-programmet.
20. mai – Vietnamkrigen: I USA setter Nasjonalgarden i California inn helikoptre som angriper antikrigsdemonstranter med tåregass.^[1]
23. mai – Rockebandet The Who gir ut Tommy, den første rockeoperaen.
25. mai – Thor Heyerdahls «Ra I»-ekspedisjon legger ut fra Safi i Marokko.
26. mai – John Lennon og Yoko Ono starter sin bed-in i Montréal.
26. mai – Apollo 10 vender tilbake. Ferden var generalprøven før den første månelandingen med Apollo 11, turen var identisk med unntak av selve landingen.
8. juni – Vietnamkrigen: USAs president Richard Nixon erklærer i møte med Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu at USA vil trekke tilbake 25 000 soldater fra Vietnam innen september.
20. juni – Rhodesia får ny grunnlov med rasedeling.
28. juni – Stonewall-opprøret i New York markerer starten på den moderne homobevegelsen.

Tredje kvartal[rediger | rediger kilde]

14. juli – Fotball-krigen: En fotballkamp mellom Honduras og El Salvador resulterer i opprør, masseutvisninger og til slutt at styrker fra El Salvador angriper Honduras.
16. juli – Apollo 11 skytes opp på vei mot den første månelandingen.
18. juli – Mannskapet må forlate den synkende «Ra I» i åpen sjø.
20. juli – Våpenhvile i fotball-krigen.
20. juli – Neil Armstrong og Buzz Aldrin blir de første mennesker som, ombord på Apollo 11, lander på månen (21:17:40 norsk tid).
21. juli – Neil Armstrong blir det første mennesket som setter sin fot på månen (03:56 norsk tid).
3. august – Voldsomme gatekamper mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland.
14. august – Den britiske hæren settes inn for å skille stridende katolikker og protestanter i Nord-Irland.
15. august – Woodstock-festivalen åpner.
1. september – Muammar al-Gaddafi leder et statskupp i Libya.
22. september – Kraftig orkan herjet over Skandinavia. Den skapte enorme ødeleggelser i Rogaland, og 13 mennesker omkom som følge av stormen i Danmark og Sverige.
26. september – I Tsjekkoslovakia avsettes nasjonalforsamlingens president Alexander Dubček.

Fjerde kvartal[rediger | rediger kilde]

15. oktober – Vietnamkrigen: I USA demonstrerer nær 2 millioner under Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen.
22. oktober – Led Zeppelin gir ut det klassiske albumet Led Zeppelin II.
3. november – Vietnamkrigen: Etter de omfattende antikrigs-demonstrasjonene ber USAs president Richard Nixon i en fjernsynstale om støtte fra the silent majority – «det tause flertall».
13. november – Vietnamkrigen: I USA gjennomfører antikrigs-demonstranter The March Against Death i landets hovedstad, Washington, D.C.
15. november – Vietnamkrigen: Inntil en halv million antikrigsdemonstranter samler seg i Washington, D.C., som en del av Moratorium for avslutning av Vietnamkrigen.
15. november – I Barentshavet kolliderer den amerikanske ubåten USS Gato med den sovjetiske ubåten K-19.
19. november – Apollo 12 gjennomfører den andre bemannede månelandingen.
10. desember – Kirunastreiken lammer malmfeltene i Nord-Sverige.

Norsk historie[rediger | rediger kilde]

7. februar – avisen Klassekampen etableres.
2. mars – Vinneren av den norske Melodi Grand Prix-finalen – «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» – utsettes for tidenes slakt for åpent kamera, rett etter premieutdelingen.
8. mars – Snøras i Skårdalen, Oppdal. Syv omkommer.
15. mars – Banklinebåten «Vikegg» går ned i Nordsjøen. Tre omkommer.
6. april – En bil blir truffet av et tog på en planovergang ved Darbu. Åtte omkommer.
22. april – Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa trer i kraft. Grunnskolen blir 9-årig.
14. mai – Bybrann i Tromsø.
13. juni – Ny skattelov med innføring av merverdiavgift vedtas i Norge.
27. august – Norges tre første distriktshøgskoler – Rogaland distriktshøgskole, Møre og Romsdal distriktshøgskole og Agder distriktshøgskole – åpner.
8. september – Stor framgang for Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i Norge.
26. september – Det innføres prisstopp i Norge.
20. november – Fraktefartøy «Sandbjørn» er på reise Forsand-Lista med sand og singel da den kantrer og synker utenfor Obrestad fyr på Jæren. Hele besetningen på 6 omkommer.
10. desember – Linebåten «Ulstein 2» grunnstøter og går ned ved Runde på Sunnmøre. Seks omkommer.
23. desember – Oljeselskapet Phillips Petroleum Company offentliggjør det første oljefunn i norske del av Nordsjøen.^[2]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Januar[rediger | rediger kilde]

3. – Michael Schumacher, tysk Formel 1-fører
5. – Petra Behle, tysk skiskytter
11. – Øystein Olsen, norsk ishockeyspiller
11. – Verne Troyer, amerikansk skuespiller (d. 2018)
12. – Solveig Horne, norsk politiker
13. – Stefania Belmondo, italiensk langrennsløper
13. – Jón Júlíus Filippusson, islandsk musiker
13. – Stephen Hendry, britisk snookerspiller
14. – Jason Bateman, amerikansk skuespiller
14. – Dave Grohl, amerikansk musiker
14. – Helge Solum Larsen, norsk politiker (d. 2015)
18. – David Bautista, amerikansk fribryter
20. – Tommy Michaelsen, norsk musiker
21. – Trine Søreide Jansen, norsk historiker og arkivar (d. 2022)
23. – Andrej Kantsjelskis, russisk fotballspiller
24. – Maida Abdallah, tanzaniansk politiker

Februar[rediger | rediger kilde]

1. – Gabriel Batistuta, argentinsk fotballspiller
2. – Georg Buljo, norsk musiker
3. – Retief Goosen, sørafrikansk golfspiller
6. – Massimo Busacca, sveitsisk fotballdommer
11. – Jennifer Aniston, amerikansk skuespiller
12. – Anneli Drecker, norsk sanger
12. – Petra Kronberger, østerriksk alpinist
15. – Fulvio Valbusa, italiensk langrennsløper
17. – Reidar Hjermann, norsk psykolog
19. – Ståle Storløkken, norsk jazzmusiker
20. – Kjell Ove Hauge, norsk friidrettsutøver
22. – Brian Laudrup, dansk fotballspiller
23. – Michael Campbell, newzealandsk golfspiller

Mars[rediger | rediger kilde]

1. – Mette Veiseth, norsk Frøken Norge-vinner
3. – Erik Hoftun, norsk fotballspiller
6. – Aslag Guttormsgaard, norsk musiker og skuespiller
7. – Takanori Kono, japansk kombinertløper
15. – Håkon Gulbrandsen, norsk diplomat og politiker
18. – Vasyl Ivantsjuk, ukrainsk sjakkspiller
20. – Stian Hole, norsk illustratør og grafisk designer
22. – Tale Næss, norsk forfatter
24. – Stephan Eberharter, østerriksk alpinist
26. – Rolf Muntz, nederlandsk golfspiller
30. – Elisabeth Ferner, datter av prinsesse Astrid

April[rediger | rediger kilde]

1. – Dean Windass, engelsk fotballspiller
4. – Freddy de Ruiter, norsk politiker
11. – Bjarte Bruland, norsk historiker
11. – Michael von Grünigen, sveitsisk alpinist
11. – Goldust, amerikansk fribryter
14. – Vebjørn Selbekk, norsk redaktør og journalist
20. – Erik Holtan, norsk fotballspiller
21. – John Kibowen, kenyansk friidrettsutøver
26. – Per Tore Woie, norsk politiker (d. 2019)

Mai[rediger | rediger kilde]

1. – Tommy Gjølga, norsk friidrettsutøver
4. – Cathrine Grøndahl, norsk lyriker
10. – Dennis Bergkamp, nederlandsk fotballspiller
15. – Carsten Thomassen, norsk journalist (d. 2008)
24. – Erlend Loe, norsk forfatter
28. – Pål Espen Kilstad, norsk journalist og komiker

Juni[rediger | rediger kilde]

1. – Siv Jensen, norsk politiker
7. – Joachim av Danmark, dansk prins
10. – Ronny Johnsen, norsk fotballspiller
13. – Joseph Keter, kenyansk friidrettsutøver
14. – Steffi Graf, tysk tennisspiller
15. – Ice Cube, amerikansk musiker og skuespiller
15. – Oliver Kahn, tysk fotballspiller
17. – Paul Tergat, kenyansk friidrettsutøver
18. – Anne Marit Bjørnflaten, norsk politiker
18. – Bård Tufte Johansen, norsk komiker
21. – Gabriella Paruzzi, italiensk langrennsløper
24. – Sissel Kyrkjebø, norsk sanger
26. – Geir Moen, norsk friidrettsutøver

Juli[rediger | rediger kilde]

14. – Jaroslav Sakala, tsjekkisk skihopper
17. – Jaan Kirsipuu, estisk syklist
18. – Hege Riise, norsk fotballspiller
20. – Josh Holloway, amerikansk skuespiller
24. – Jennifer Lopez, amerikansk sanger og skuespiller
27. – Thomas Seltzer, norsk musiker
27. – Triple H, amerikansk fribryter

August[rediger | rediger kilde]

6. – Arne Indrebø, norsk friidrettsutøver
6. – Elliott Smith, amerikansk musiker (d. 2003)
8. – Roger Nilsen, norsk fotballspiller
11. – Atle Antonsen, norsk komiker
12. – Keith Stroud, engelsk fotballdommer
14. – Maj Helen Nymoen, norsk langrennsløper
17. – John Markus Lervik, norsk forretningsmann
18. – Klaus Joacim Sonstad, norsk journalist
19. – Matthew L. Perry, kanadisk–amerikansk skuespiller (d. 2023)
28. – Joakim Haeggman, svensk golfspiller
29. – Joe Swail, nordirsk snookerspiller

September[rediger | rediger kilde]

1. – Henning Berg, norsk fotballspiller og trener
7. – Bjørn Johansen, norsk fotballspiller
8. – Lars Bohinen, norsk fotballspiller
8. – Gary Speed, walisisk fotballspiller (d. 2011)
10. – Lars Marius Furu, norsk siviløkonom og bedriftsleder (d. 2008)
12. – Ángel Cabrera, argentinsk golfspiller
12. – Mika Myllylä, finsk langrennsløper (d. 2011)
16. – Espen Graff, norsk journalist
23. – Rod Pampling, australsk golfspiller
24. – Shawn Crahan, amerikansk musiker
25. – Catherine Zeta-Jones, britisk skuespiller
29. – Tore Pedersen, norsk fotballspiller
30. – Kristin Kaspersen, svensk programleder

Oktober[rediger | rediger kilde]

1. – Marcus Stephen, naurisk politiker og vektløfter
2. – Trine Skei Grande, norsk politiker
3. – Gwen Stefani, amerikansk sanger
8. – Sigbjørn Mostue, norsk forfatter
10. – Kåre Fostervold, norsk politiker
11. – Constantijn av Nederland, nederlandsk prins
15. – Ed Stielstra, amerikansk hundekjører
16. – Per Ivar Staberg, norsk fotballdommer
17. – Ernie Els, sørafrikansk golfspiller
19. – Dieter Thoma, tysk skihopper
23. – Trudi Canavan, australsk forfatter
25. – Oleg Salenko, russisk fotballspiller

November[rediger | rediger kilde]

1. – Oscar Julian Ruiz, colombiansk fotballdommer
4. – Matthew McConaughey, amerikansk skuespiller
10. – Jens Lehmann, tysk fotballspiller
10. – Harald Dose, norsk sanger
15. – Christopher Grøndahl, norsk forfatter og dramatiker
22. – Åge Sten Nilsen, norsk musiker
28. – Hanne Ørstavik, norsk forfatter
28. – Erik Ødegaard, norsk maler og illustratør
29. – Lars Håvard Haugen, norsk musiker
29. – Anniken Huitfeldt, norsk politiker
30. – Mike Stone, amerikansk musiker

Desember[rediger | rediger kilde]

3. – Halvard Hanevold, norsk skiskytter (d. 2019)
4. – Jay-Z, amerikansk rapper
9. – Bixente Lizarazu, fransk fotballspiller
10. – Rune Høydahl, norsk terrengsyklist
11. – Viswanathan Anand, indisk sjakkspiller
11. – Stig Inge Bjørnebye, norsk fotballspiller
12. – Gry Moursund, norsk illustratør
19. – Richard Hammond, britisk programleder, journalist og forfatter
20. – Henriette Lien, norsk skuespiller
20. – Kenji Ogiwara, japansk kombinertløper
20. – Tsugiharu Ogiwara, japansk kombinertløper
22. – Myriam Bédard, kanadisk skiskytter
25. – Fred Børre Lundberg, norsk kombinertløper
25. – Fred Onyancha, kenyansk friidrettsutøver
28. – Linus Torvalds, finsk dataprogrammerer
31. – Are Kalvø, norsk komiker

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

11. januar – Lars Berg, norsk forfatter (f. 1901)
3. februar – Al Taliaferro, amerikansk tegneserieskaper (f. 1905)
5. februar – Thelma Ritter, amerikansk skuespiller (f. 1902)
14. mars- Ben Shahn, amerikansk kunstner (f. 1898)
28. mars – Dwight D. Eisenhower, amerikansk president (f. 1890)
11. april – Ludvig Irgens-Jensen, norsk komponist (f. 1894)
1. juni – Ivar Ballangrud, norsk skøyteløper (f. 1904)
3. juli – Brian Jones, britisk musiker (f. 1942)
8. august – Reidar Bøe, norsk musiker (f. 1925)
9. august – Sharon Tate, amerikansk skuespiller (f. 1943)
15. august – Tom Mboya, kenyansk politiker (f. 1930)
31. august – Rocky Marciano, italiensk-amerikansk bokser (f. 1923)
3. september – Hồ Chí Minh, vietnamesisk statsleder (f. 1890)
12. oktober – Sonja Henie, norsk kunstløperske (f. 1912)
21. oktober – Jack Kerouac, amerikansk forfatter (f. 1922)
20. desember – Adolfo Consolini, italiensk friidrettsutøver (f. 1917)
21. desember – Ilse Steppat, tysk skuespiller (f. 1917)
– Knut Knutsson Steintjønndalen, norsk felemaker (f. 1887)

Idrett[rediger | rediger kilde]

Karl Schranz, Østerrike, vinner verdenscupen i alpint.
Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball, dette er også det siste mesterskapet som blir arrangert.
Strømsgodset blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 5-3 i finale-omkamp. (Første kamp: 2-2)
Rosenborg blir seriemester i fotball.
Curling-VM for herrer arrangeres i Perth i Skottland, og Canada vinner foran USA.