Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten

DatoFOR-1978-03-17-9
DepartementDigitaliserings- og forvaltningsdepartementet
PublisertI 1978 s 145
Ikrafttredelse07.05.1978
Sist endretFOR-1993-04-02-231
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1814-05-17-§19
Rettet04.01.2024 (departementstilhørighet)
KorttittelInstruks for utrangering av statseiendom

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. mars 1978 i henhold til stortingsvedtak av 9. februar 1978 (Innst.S.nr.156 (1977-78)). Fremmet av Industridepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
Endret ved vedtak 18 des 1987, 2 april 1993 nr. 231.
Rettet 04.01.2024 (departementstilhørighet).


Kapitteloversikt:

Kap. I. Instruksens anvendelsesområde.

§ 1.

Denne instruks gjelder utrangering, kassasjon og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten.

Instruksen gjelder ikke for statsbedrifter utenom forvaltningsbedriftene når disse driver produksjons- og salgsvirksomhet i konkurranse med andre bedrifter.

Utrangering er beslutning om at brukbart materiell eller fast eiendom skal gå ut av bruk fordi de ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behov ikke lenger er tilstede.

Kassasjon er beslutning om at materiell eller fast eiendom, som er nedslitt eller skadet og ikke lar seg reparere uten uforholdsmessig store påkostninger, skal tas ut av bruk.

Avhending innebærer at materiell eller fast eiendom overdras til andre enn statens egne etater.

Kap. II. Utrangering.

§ 2.

Utrangering av materiell og fast eiendom besluttes av fagdepartementet eller styret for en forvaltningsbedrift. Myndigheten kan delegeres.

Beslutning om utrangering skal være skriftlig.

Kap. III. Kassasjon.

§ 3.

Fagdepartementet eller styret for en forvaltningsbedrift bestemmer hvem som skal ha myndighet til å kassere materiell og fast eiendom (bygninger).

Ved kassasjon av bygninger skal uttalelse innhentes fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat i den utstrekning dette er bestemt.

§ 4.

Den som har kassasjonsmyndighet kan oppnevne rådgivende kassasjonskommisjoner.

En kassasjonskommisjon skal ha to eller flere medlemmer med teknisk/økonomisk innsikt. Tjenestemenn som forvalter det materiell som det er tale om å kassere, bør normalt ikke være medlem av kassasjonskommisjon.

§ 5.

Ved kassasjon av materiell som er ført i materiellregnskap eller registrert på annen måte skal det føres en kassasjonsprotokoll eller utferdiges et annet kassasjonsdokument.

I protokollen eller dokumentet spesifiseres materiellet i følgende kategorier:

a.Materiell som skal tilintetgjøres,
b.materiell som skal hugges og tilintetgjøres, bortsett fra brukbare deler som kan nyttes i vedkommende etat, avhendes eller overføres til andre etater,
c.materiell som skal avhendes som gjenstander med bruksverdi,
d.materiell som skal avhendes som skrap, avfall o.l.

Hvis en etat har store beholdninger av kassert materiell, bør det i tillegg til kassasjonsprotokoll eller dokumenter føres et eget regnskap.

Kap. IV. Avhendingsmåter.

§ 6.

Den som har myndighet til å utrangere og kassere materiell treffer som regel også beslutning om disponeringen av dette (tilintetgjøring, salg m.v.).

Beslutning om avhending av fast eiendom treffes av Stortinget med mindre Stortinget har delegert slik myndighet. Saken skal på forhånd være forelagt Statens bygge- og eiendomsdirektorat.

§ 7.

Før det treffes beslutning om avhending må det være vurdert om den påregnelige inntekt vil dekke avhendingskostnadene. Dersom det antas at avhendingskostnadene vil bli høyere, må materiellet tilintetgjøres eller bringes bort på den måte som er minst kostnadskrevende for staten.

§ 8.

Normalt skal avhending skje ved salg. Ved fast eiendom kan også bortfeste være aktuelt.

Avhendingen kan foretas som gave når:

a.Det er besluttet av etatsjefen og det dreier seg om gjenstander av mindre verdi.
b.Samtykke er gitt av fagdepartementet, eventuelt av Finansdepartementet, når det dreier seg om mer betydelige verdier.

Finansdepartementet avgjør om saken må legges frem for Stortinget.

c.Stortingets samtykke er innhentet for så vidt angår fast eiendom.

§ 9.

Salg skal foretas på den måte som gir størst økonomisk utbytte.

Ved salg av skrap og avfall som faller kontinuerlig, kan det inngås avtale om suksessive avtak.

Utrangerte og kasserte gjenstander kan nyttes til innbytte ved kjøp av tilsvarende nye gjenstander, når dette er vanlig i vedkommende bransje. Ved slikt byttesalg må enten innbyttevaren være taksert av utenforstående takstmann, eller det må på annen måte være sannsynlig at innbytteprisen er akseptabel.

Brutto kjøpesum utgiftsposteres og innbyttebeløpet posteres på inntektskapittel.

§ 10.

Salg skal som regel foretas etter offentlig kunngjøring, eller ved frivillig auksjon, jfr lov av 14 august 1918 nr 3 om frivillige auksjoner.

a.Salg etter offentlig kunngjøring skjer på grunnlag av skriftlig tilbud som er innkommet innen utløpet av en fastsatt frist, jfr instruksens § 11.

Innhenting av tilbud kan skje enten ved direkte forespørsel til aktuelle kjøpere eller ved offentlig kunngjøring. I forespørselen skal det oppgis at selger forbeholder seg retten til å forhandle nærmere om vilkårene for salget, og at offentlig åpning av de innkomne tilbud ikke vil finne sted.

Salg kan også – når det finnes hensiktsmessig – skje gjennom megler. Den prosedyre som er vanlig ved salg gjennom megler skal i såfall følges.

b.Ved auksjon gir kjøperen bud til en auksjonarius etter at auksjon har vært offentlig kunngjort, jfr instruksens § 11.

Avhending ved direkte salg kan benyttes når materiellet har liten verdi, når omgående salg av spesielle grunner er nødvendig eller bare et mindre antall kjøpere er aktuelle. Dette innebærer salg på grunnlag av bud om er innkommet etter henvendelse til en enkelt eller et begrenset antall kjøpere og salg som kommer i stand etter initiativ fra en kjøper.

Den konkurranse som markedet byr, skal utnyttes så langt som mulig, uansett hvilken salgsmetode som benyttes.

Ved salg skal det føres salgsprotokoll.

Beslutning om direkte salg må begrunnes i salgsprotokollen.

0Endret ved vedtak 2 april 1993 nr. 231 (i kraft 26 mai 1993).

§ 11.

Salg etter offentlig kunngjøring og auksjon skal gjøres kjent i Norsk Lysingsblad og eventuelt på annen hensiktsmessig måte.

Kunngjøringen skal inneholde:

a.navn på institusjonen som foretar salget,
b.salgsgjenstandens art og omfang,
c.tid og sted for besiktigelse av salgsgjenstanden.
d.Ved salg etter offentlig kunngjøring: hvordan tilbudene skal merkes, samt sted, dato og klokkeslett, for innlevering av tilbud og åpning av tilbud. Jfr. § 12.
e.Ved auksjon: auksjonssted og tidspunkt.

Kunngjøringen kan videre inneholde opplysninger om:

f.Hvor lang tid kjøperen skal være forpliktet av sine tilbud,
g.leverings- og betalingsvilkår, jfr. § 16,
h.eventuelle innskrenkninger i bruken av materiellet,
i.forbehold om rett for administrasjonen til å forkaste samtlige tilbud dersom de tilbudte priser er uakseptable,
j.opplysning om at tilbud som inneholder ubestemte bud eller priser vil bli avvist.

Det må i kunngjøringen settes så lang frist for innsendelse av tilbud at interesserte kjøpere får anledning til å besikte salgsgjenstandene før de avgir sitt tilbud.

Ved direkte salg bør slike opplysninger som er nevnt ovenfor gis så langt de passer.

0Endret ved vedtak 2 april 1993 nr. 231 (i kraft 26 mai 1993).

§ 12.

Ved salg etter offentlig kunngjøring og ved direkte salg etter henvendelse til flere enn en kjøper, oppbevares tilbudene innelåst inntil åpning skal finne sted.

Tilbudene åpnes av minst to personer og påføres et registreringsnummer.

I salgsprotokollen føres inn:

-åpningsdag og klokkeslett
-benevning på materiellet eller eiendommen
-tilbudets registreringsnummer og tilbyderens navn
-tilbudte priser og andre opplysninger av betydning.

§ 13.

Et tilbud skal utelukkes når:

-det er avgitt av en person som etter § 14 ikke har adgang til å opptre som kjøper,
-tilbudet kommer inn etter tilbudsfristens utløp,
-tilbudet inneholder ubestemt pris eller på annen måte avviker vesentlig fra salgsforutsetningene.

Årsaken til at en tilbyder er blitt utelukket protokolleres, og vedkommende underrettes om avgjørelsen.

§ 14.

Tjenestemann som treffer beslutning om salg eller som deltar i arbeidet med salget, har ikke adgang til å opptre som kjøper. Det samme gjelder den som forvalter materiellet på den tid da salget foregår.

Fagdepartementet eller styret for en forvaltningsbedrift kan dispensere i særlige tilfelle.

Tjenestemann kan ikke opptre som mellommann, agent, kommisjonær o.l, og må ikke ta imot godtgjørelse eller andre fordeler i forbindelse med salget.

Skrap og avfall kan ikke selges til ansatte.

Kap. V. Prisfastsetting, betalings og andre salgsvilkår.

§ 15.

Salg skal normalt foretas til den kjøper som byr høyest pris. Denne regel kan bare fravikes dersom det vil være mer fordelaktig for staten å selge til en annen kjøper.

Ved avtale om suksessive avtak kan pris knyttes til børs eller andre allment kjente noteringer.

Ved salg etter offentlig kunngjøring, ved auksjon og når det ved direkte salg er bedt om tilbud fra flere, er det ikke tillatt å forhandle om prisen.

Samtlige tilbud kan forkastes hvis disse klart står i misforhold til salgsgjenstandens antatte verdi.

Avgjørelsen føres inn i salgsprotokollen.

§ 16.

De vanlige leverings- og betalingsvilkår for salg av materiell bør i alminnelighet være:

-Materiellet hentes av kjøper på det sted og innen den frist som er angitt av administrasjonen. Utgifter i forbindelse med borttransportering og rydding påhviler kjøper.
-Salgsbeløpet skal som regel være betalt før levering. Det kan gis betalingsutsettelse inntil 3 måneder mot betryggende sikkerhet.

Kap. VI. (Opphevet ved res. 18 des 1987).

– – –