| Godkjent av | Statsforvalteren i Trøndelag, Klima- og miljøavdelingen |
| Oppstartsdato | 06.04.2020 |
| Planlagt revisjon | |
| Sametingskonsultasjon | |
| Godkjent dato | 14.03.2022 |
| Høringsdato | 27.10.2021 |
| ephorte saksnummer | 2020/4839 |
| Forvaltningsmyndighet | Statsforvalteren i Trøndelag |
| Forvaltningsmyndighetstype | Statsforvalter |
| Oppsyn | http://www.naturoppsyn.no/lokalkontorer/ |
| Fylker | Trøndelag |
| Kommuner | Inderøy, Indre Fosen |
| Verneform | naturreservat |
| Verneplan | Skogvern |
| Vernet dato | 15.12.2017 |
Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi retningslinjer om bruk og brukerinteresser, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging og andre tiltak. Forvaltningsplanen er en presisering og utdypning av verneforskriften, og gir retningslinjer for dispensasjonspraksis. Forvaltningsplanen definerer videre mål for forvaltningen av verneområder, beskriver aktuelle tiltak for skjøtsel, tilrettelegging, besøksforvaltning mv.
Verneforskriften med tilhørende vernekart gir ramme for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av forvaltningsplan. Utkast til forvaltningsplan sendes på høring til grunneiere og berørte interesser.
Retningslinjer for saksbehandling i verneplanarbeid (Rundskriv T-2/15) gjelder så langt det passer også for utarbeidelse av forvaltningsplaner.
Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å forvalte verneområdet i tråd med verneformålet, og å treffe nødvendige tiltak hvis verneverdier trues.
Forvaltningsmyndigheten utøver myndighet etter verneforskriften. Dette omfatter myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten kan også gi utfyllende retningslinjer om forvaltning av verneområdet og om skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten har videre ansvar for informasjon til grunneiere, rettighetshavere og allmennheten om verneverdiene og vernebestemmelsene. Forvaltningsmyndigheten har som oppgave å planlegge og utføre skjøtsel i verneområdet, og å registrere og dokumentere naturverdier i området.
Forvaltningsmyndighetens handlingsrom følger av naturmangfoldloven og verneforskriften for verneområdet. Verneforskriften fastsetter forbudsbestemmelser, unntaksbestemmelser og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har i tillegg hjemmel til å gi dispensasjon fra vernebestemmelsene i naturmangfoldloven § 48.
De sentrale forvaltningsorganer har overordnet ansvar for verneområdeforvaltningen, blant annet gjennom klagebehandling og fastsettelse av rammene for forvaltningen. Sentrale forvaltningsorganer er Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
Statsforvalteren i Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Kammen og Kalddalen naturreservat, og søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes til Statsforvalteren. Forvaltningsmyndigheten kan initiere oppsyn, overvåking eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være Statens naturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne aktører.
Statens naturoppsyn (SNO) er forvaltningsmyndighetens feltapparat. SNO har en todelt tilsynsmyndighet som retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.
| Landareal (daa) | 715 |
| Sjøareal (daa) | Nei |
| IUCN-status | IUCN_IA |
| Ramsar-status | |
| Emerald-status |
Norge har undertegnet en rekke internasjonale miljøavtaler. Mange av våre verneområder er svært viktige bidrag til at slike avtaler kan følges opp og gjennomføres i praksis.
Norge er medlem i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Den har som mål å bevare natur og biologisk mangfold. Det finnes et eget program for arbeid med verneområder (Protected Areas). Under dette programmet er det blant annet utviklet et klassifiseringssystem med såkalte IUCN-kategorier. Disse kategoriene benyttes i stor grad for å sammenlikne arbeidet med verneområder mellom ulike land, både regionalt og globalt.
Kammen og Kalddalen naturreservat faller inn under IUCN-kategori IA ('strict nature reserve'). Denne kategorien innebærer et vern for å ivareta biodiversitet og mulig geologiske/geomorfologiske egenskaper, hvor menneskelig bruk og påvirkning på området er begrenset for å sikre beskyttelse av verneverdiene (Dudley 2008).
Området består av lavlandsskog i såkalt sørboreal sone, med gammel skog og naturskog under naturlig dynamikk. Området domineres av granskog, furuskog og barblandingskog, med høy treslagsvariasjon og rike skogtyper i kjerneområdene. Her finnes gran, furu, einer, hengebjørk, osp, selje, hegg, rogn, hassel og litt alm. Her er det også rik og variert karplantevegetasjon, med blåveis, trollbær, gulflatbelg, m.fl. Noe kalkfuruskog finnes i den østlige delen. Totalt dominerer imidlertid fattige barskogtyper. Øvre trealder for gran er ca. 160 år og for furu ca. 300 år.
Kammen og Kalddalen ligger i ei bratt sørøstlig li med fattige skog- og vegetasjonstyper, med innslag av rikere områder. Klepsland (2013) definerte to kjerneområder under sin kartlegging (se vedlegget Kjerneområder). Området består av barskog med omtrent lik fordeling av furuskog, granskog og barblandingsskog.
Rike vegetasjonstyper forekommer omtrent bare i kjerneområdene. Disse er kartlagt etter DN-håndbok 13 (ligger i Naturbase): - Kamneset NØ: Rik blandingsskog i lavlandet/sørboreal blandingsskog - verdi B (viktig) (registrert i 2012) - Kambukta N: Gammel barskog/gammel granskog - verdi B (viktig) (registrert i 2012) - Kalddalen SV: Gammel barskog/gammel furuskog - verdi B (viktig) (registrert i 2008) - Sanden-Kammen: Gammel granskog - verdi A (svært viktig) (registrert i 2016 - kun litt inni verneområdet, mer vestover langs fjorden) - Kamneset: Rik berglendt mark - verdi A (svært viktig) (registrert i 2016)
Det ligger en dam/tjern nordvest i naturreservatet. Denne ble demmet opp rundt 1965, og ble lagd av flere grunner. Det var meget fuktig og vått litt bortenfor gården, og dammen gjorde at det ikke ble så stor gjennomstrømming av vann ved gården. Samtidig kunne de bruke vannet til dyra og plantene på gården. Det skulle også være en berikelse for naturen i området. Det ble satt ut vannliljer i dammen. I dag er det et stabilt tjern som er med på å gjøre området mer variert og artsrikt.
Kammen og Kalddalen ble basiskartlagt etter NiN-metodikk i 2020. Kartleggingen er heldekkende og delt inn i mindre areal med forskjellige typer skogmark, og naturtyper som nedbørsmyr og nakent berg. (Se Naturbase - kartlaget Natur i verneområder NiN)
Noen moderat krevende gammelskogsarter er påvist, hovedsaklig tilknyttet gran. Gammelgranslav opptrer relativt sparsomt, og delvis derfor er det ubetydelig innslag av Lobarion-arter. Av vedboende sopp er det kun gjort funn av relativt vanlige og lite krevende arter (se kjerneområde 2 i vedlegget Kjerneområder), noe som rimer bra med den heller dårlige dødvedkontinuiteten i området. Den mer krevende svartsonekjuke ble imidlertid påvist på Mosviksiden (på statsgrunn) i 2008. Få jordboende sopp er sett (dårlig sesong), men en litt basekrevende art ble påvist (gulskivevokssopp) som indikerer et visst potensial for også andre moderat krevende arter innen dette elementet.
Karplantefloraen er relativt artsfattig i området, ettersom området for det meste består av fattige til halvrike vegetasjonstyper. Mosefloraen er i liten grad undersøkt, men er trolig ganske triviell. (Klepsland 2013)
Det er funnet noen forekomster av lavartene granbendellav (VT) og trådragg (VU) i naturreservatet, og spredt forekomst av gubbeskjegg (NT). Kjukene Svartsonekjuke (NT) og grangråkjuke (NT) finnes i området, samt mosearten grønnsko (NT). Treslaget alm (VU) vokser også i lia (kjerneområde 1 i vedlegget Kjerneområder).
Rødlistens kategorier (de aktuelle i verneområdet) er: VU (sårbar) og NT (nær truet). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut (Henriksen & Hilmo 2015).
Berggrunnen består av omdannete sedimentære bergarter med lavt til middels høyt baseinnhold. Det vil si bergarter som glimmergneis, glimmerskifer og metasandstein (NGU 2012a). Det er lite dekke av løsmasser i området. (Klepsland 2012)
Store deler av området ligger i ei sørvendt li som er nokså soleksponert. Dette gir grunnlag for varmekjær vegetasjon. Endring i temperatur og nedbør kan endre artssammensetningen som finnes i dag og gi økte utfordringer med fremmede arter. Perioder med mye nedbør kan gi erosjonsskader i bratte lier og langs vassdrag. Økt omfang av ekstremvær som stormer/orkaner kan gi økt vindfelling. Vindfelling som økologisk faktor og skogfornyer får økt betydning, med virkning på skogstruktur, arter av trær og alder på skogen.
Det står en god del gamle merkepåler i tre langs stiene i naturreservatet. De er påmalt rød eller blå farge og flere av dem har brukket og ligger igjen som avfall. De ødelagte merkepålene bør fjernes da dette virker skjemmende.
Det er to private eiendommer som berøres av vernet. Eiendommen Kammen, gbnr 48/1 i Indre Fosen kommune, er en jord- og skogbrukseiendom. Den andre eiendommen, gbnr 301/1 som ligger i Inderøy kommune, er en skogbrukseiendom.
Kammen og Kalddalen er tilbudt av grunneiere gjennom ordningen med frivillig vern. På bakgrunn av de biologiske verdiene som finnes i området, kvalifiserte området seg til vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Det ble gjennomført konsultasjon med reindrift 30.05.2017.
Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Landing og start med luftfartøy er ikke tillatt. Sykling er kun tillatt på eksisterende stier og veger vist i vedlagt kart.
Det var tidligere en gammel husmannsplass i Kambukta nede ved sjøen der det nå ligger en hytte og et naust. Akkurat dette området er holdt naturreservatet. Området rundt, som inngår i naturreservatet, ble benyttet i forbindelse med husmannsplassen helt frem til fraflytting rundt 1890-tallet. Veien opp lia ble bygd på av flere generasjoner helt frem til 1950-tallet. Den ble bygd opp av steiner, fint tilpasset hverandre og lagt opp til høye murer. Dette ble gjort med håndkraft. Den ble brukt som kjerrevei for de som bodde på gården Kammen, nord for naturreservatet. Veien ble brukt når folket skulle over fjorden for å handle og når tømmer skulle fraktes ned til fjorden. Det var tidligere også en taubane i lia som ble brukt til å frakte varer opp til eller ned fra gården, frem til 1960-tallet. I dag ligger vaierne fra Kambukta opp lia som en siste rest av taubanen. Nede ved fjorden ble berget brukt som brygge for melkeruta siden båter kunne legge til der.
Både Mosvik beitelag og Leksvik beite- og sankelag har sauer på beite i området.
Kammen og Kalddalen ligger i Fosen reinbeitedistrikt (Fovsen Njaarke sijte), og inngår i distriktets hovedområde for vinterbeite. Området kan brukes som reinbeite gjennom hele året, men brukes i hovedsak som vinterbeite. Likevel er området bratt, og blir lite brukt til reindrift. Det brukes motorisert kjøretøy i distriktet i forbindelse med reindrift.
Formålet med opprettelsen av Kammen og Kalddalen naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Vernet skal ikke være til hinder for rasjonell reindrift, og området skal forvaltes slik at reindrift skal kunne fortsette som tidligere. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges Sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres hovedsakelig av reindriftsloven.
Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf. § 62 i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregå etter faste traseer. For motorisert ferdsel på barmark kan distriktsplan/bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tillatelse etter verneforskriften.
Den delen som ligger i Indre Fosen kommune blir mye brukt til friluftsliv, særlig etter at stiene ble ryddet og merket i 2007. Stiene blir brukt hele året men mest i sommerhalvåret. Det går delvis to stier ovenfra og ned til sjøen. Et langt parti er den gamle gårdsveien som ble murt opp av stein for hånd. Stiene er merket med skilt og påler med rød og blå farge. Tidligere var det Leksvik Naturforum som sto for mye av rydding og vedlikehold av stiene, men i dag er det Indre Fosen kommune. Det går også en sti opp til til Kampynten, et utsiktspunkt på en høyde som er rett innenfor vernegrensa nord i naturreservatet på kommunegrensen mellom Indre Fosen og Inderøy. På Kampynten står det en plakat om historien til gården Kammen som ligger rett ved. Der henger det også en postkasse med bok som man kan skrive navnet sitt i.
Verneforskriften legger ikke begrensninger på jakt etter viltloven. Området blir brukt til elgjakt og noe rådyrjakt. Skogsfugljakt foregår i området rundt, men i begrenset grad innenfor naturreservatet.
En enkel besøksstrategi er utarbeidet og ligger som vedlegg.
Den gamle kjerreveien ligger i kulturminnesøk med navnet Kammenstien og er beskrevet som gammelt veianlegg. Kulturminnemyndighet er Trøndelag fylkeskommune som forvalter kulturminner etter kulturminneloven, også de som ligger innenfor naturreservatet. I forbindelse med skjøtsel av kulturminner må det imidlertid søkes om tillatelse etter verneforskriften.
Byggene som er i området ligger utenfor naturreservatet. Det er kun den gamle kjerreveien som er et gammelt byggverk som ligger inne i naturreservatet. Det er også noen vaierne som fortsatt går fra sjøen og opp lia, rester etter en taubane som ble brukt tidligere. Ved tjønna nordvest i naturreservatet ligger et plastrør som regulerer vannstanden. En slange som før ble brukt til å lede vannet fra tjønna til planter og dyr ved gården Kammen, ligger der fortsatt.
Det går en gammel kjerrevei nedover gjennom naturreservatet mellom gården Kammen og Trondheimsfjorden. Det er flere oppmerkede stier innenfor naturreservatet. (Se vedlagt kart.)
Det foregår sannsynligvis lite motorisert ferdsel i dette bratte terrenget. I utgangspunktet er motorisert ferdsel ikke tillatt i naturreservatet. I vernebestemmelsene er det for øvrig noen unntak som er beskrevet under "Forvaltningsmyndighetens retningslinjer". For motorferdsel i naturreservatet gjelder i tillegg motorferdselloven som forvaltes av kommunen.
Sykling er kun tillatt på stien fra parkeringsplassen og ned til kjerreveien og videre på den gamle kjerreveien (se vedlegg).
Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene, og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for behandling av eventuelle dispensasjonssøknader. Verneforskriften for Kammen og Kalddalen er gjeldende lovverk for verneområdet og regulerer hva som er tillatt, hva som er forbudt, og hva som kan tillates etter dispensasjon. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene sendes Statsforvalteren som er forvaltningsmyndigheten. I verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltak som er vurdert under verneprosessen. Her kan det gis dispensasjon under visse vilkår. Dersom det viser seg at tiltaket er til skade for verneverdiene, vil forvaltningsmyndigheten kunne inndra godkjente dispensasjonssøknader, eller avslå nye søknader. I de tilfeller der det søkes om tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften § 7, behandles søknaden etter verneforskriften § 8 som er sammenfallende med naturmangfoldloven § 48. Tiltaket kan da gis dispensasjon dersom det verken går imot vernets formål eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket kan også gis dispensasjon dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forvaltningsmyndigheten har ansvar for å ivareta verneverdiene i Kammen og Kalddalen og sette i gang tiltak dersom verneverdiene trues. Kammen og Kalddalen naturreservat skal forvaltes etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet. "Formålet med naturreservatet er å bevare et variert område med gammel og lite påvirket skog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til sørboreal blandingsskog og gammel skog under naturlig dynamikk. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget." (verneforskriften § 1).
| ID_TILTAK | PRI | Beskrivelse | Kategori | Bevaringsmål | Dato innlagt | Dato ferdig | Internt opphav |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ID_TILVV00003348_000000001 | 1 | Fjerne gammelt plastrør i demningen til tjernet. Åpningen etter plastrøret som har begynt å gå i oppløsning, bør tettes for å hindre nedtapping av tjernet. | Annet | Ikke valgt | 05.03.2021 | 31.10.2021 | Ja |
| ID_TILVV00003348_000000002 | 2 | Fjerne ødelagte merkepåler langs stiene | Annet | Ikke valgt | 25.10.2021 | 24.10.2022 | Ja |
| ID_TILVV00003348_000000003 | 3 | Restaurere Ståggåstien gjennom naturreservatet | Annet | Ikke valgt | 11.03.2022 | 30.11.2022 | ja |
Forvaltningsmyndigheten ser ingen store utfordringer med forvaltningen av Kammen og Kalddalen naturreservat. Området er mye brukt som turområde. Særlig den gamle kjerreveien tåler ferdselen godt. Leksvik naturforum har gjennomført oppmerking av stiene og etablert en natursti med ca 10 små tavler med naturkunnskap, en natursti med plakater som kommunen nå har ansvaret for å vedlikeholde. Oppmerkingen består av trepåler med rød eller blå farge, og flere av pålene er råtne og bør fjernes, evt. byttes ut dersom kommunen ønsker å vedlikeholde oppmerkingen.
Skogtypene i dette bratte terrenget virker lite utsatt for negative påvirkninger som følge av folks turbruk av området. Men det er viktig at ikke trær, også de tørre, får stå i fred når det brennes bål (se under retningslinjer).
Leksvik naturforum, v/leder Inge Hagen, har påpekt behovet for fjerning av et ødelagt plastrør fra tjern-demningen og tetting av demningen i etterkant. Det er muntlig gitt tilbud om å utføre tiltaket som dugnad.
De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II kommer til anvendelse ved utøvelse av offentlig myndighet, og må vurderes når det treffes vedtak etter verneforskrifter.
De miljørettslige prinsippene er kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
Prinsippene er ikke selvstendige vedtakshjemler, men skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold etter andre bestemmelser. Dette innebærer at prinsippene skal være en del av vurderingen både ved vedtak med hjemmel i spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i verneforskrifter og ved vedtak etter naturmangfoldloven § 48. Naturmangfoldloven § 7 angir at det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert.
Mer informasjon:
Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 5.2 finner du her.
Klima- og miljødepartementets veileder om naturmangfoldloven kapittel II finner du her.
Naturmangfoldloven § 48 gir forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi dispensasjon fra verneforskriften i tre alternative tilfeller; dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, dersom sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig, eller dersom hensynet til vesentlige samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutsees, eller spesielle /særskilte tilfeller som ikke ble vurdert, på vernetidspunktet. Første alternativ dekker tilfeller hvor verneformål og verneverdier tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene, og er i utgangspunktet ment for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 er en kan-regel, det vil si at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, så er det ingen som har krav på dispensasjon. Det er nødvendig med en bredere vurdering av om det bør gis dispensasjon.
Mer informasjon: Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter kapittel 7 finner du her.
Naturmangfoldloven § 47 gir generelle regler om forvaltningsmyndighetens adgang til å foreta skjøtsel i verneområder. Bestemmelsen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å utøve en viss fysisk rådighet uten grunneiers samtykke. Bestemmelsen gir også adgang til i skjøtselsøyemed å treffe tiltak som vernebestemmelsene ellers forbyr eller regulerer. Verneforskriftens unntak for skjøtselstiltak gjelder bare for skjøtsel som forvaltningsmyndigheten står for og som gjelder verneområdet. Bestemmelsen i § 47 gir ikke adgang til å pålegge grunneieren en viss bruk av området.
Med hjemmel i § 47 kan det foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden på vernetidspunktet kan ikke skje med hjemmel i § 47.
Adgangen til skjøtselstiltak gir også rett til nødvendig motorferdsel innenfor hele verneområdet uten grunneiers samtykke. Dersom det er nødvendig å passere eiendom utenfor verneområdet for å komme fram, gir naturmangfoldloven § 72 adgang til det. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføringen av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren.
Tiltak som ikke kan foretas med hjemmel i naturmangfoldloven § 47 krever avtale med grunneier.
| Id | Tema | Forskriftreferanse | Forvaltningsmyndighetens retningslinje |
|---|---|---|---|
| Beiting | § 4 pkt. d), h) og i), § 7 pkt. f) og m) | Beiting er tillatt. Oppsetting av gjerder ved beiting må omsøkes til forvaltningsmyndigheten (§ 7 punkt f). Gjerder som sto oppført ved vernetidspunktet kan vedlikeholdes i henhold til tilstand på vernetidspunktet uten at det må omsøkes. Saltstein kan settes ut. Skal saltstein kjøres ut med motorkjøretøy, må det omsøkes etter § 7 punkt m. | |
| Bålbrenning | § 4 pkt. k) og § 3 pkt. a) | Bålbrenning er kun tillatt med medbrakt ved eller rakved fra fjæra, siden all vegetasjon, også døde busker og trær er vernet. Bålbrenning bør kun foregå i fjæra. | |
| Vegetasjon - bær og sopp | § 3 pkt a) og b), § 4 pkt. a) | Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Sanking av bær og matsopp er tillatt. | |
| Dyreliv | § 3 pkt. c) og § 4 pkt. b) | Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Men selv om dyrelivet er vernet, er det generelt unntak for jakt på arter det er åpnet for jakt på etter annet gjeldene lovverk. | |
| Innretninger, forurensning, avfall m.m | § 3 pkt. d) | Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Dette gjelder blant annet oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, framføring av luftledninger, jordkabler, m.m. Henleggelse av avfall og forsøpling er forbudt. | |
| Motorferdsel - uttransport av syke og skadde bufe | § 6 pkt. a) | Uttransport av syke og skadde bufe med motorkjøretøy er direkte tillatt, men det skal benyttes kjøretøy som er skånsomme mot markoverflaten og det skal gis beskjed til ansvarlig oppsyn i forkant av kjøringen (ifølge § 6 punkt a). | |
| Reindrift - motorferdsel | § 6 pkt. c), § 7 pkt. g) og h) | Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift er tillatt, men leiekjørere må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift kan tillates etter søknad (i følge § 7 punkt g). Start og landing av helikopter i forbindelse med reindrift må også omsøkes (i følge § 7 punkt h). Her kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med, og tas inn i, distriktsplanen (jf. Bruk-historikk: Reindrift). | |
| Reindrift - tradisjonelt arbeid | § 4 pkt. l) | Vernebestemmelsene er ikke til hinder for skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rilkuler på bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rilkuler på andre trær enn bjørk. | |
| Rydding og vedlikehold av eksisterende stier | § 4 pkt. f) og j) | Rydding av eksisterende stier og vedlikehold av merket stinett er tillatt (se vedlagt kart). Med rydding menes fjerning av greiner og nedfall over stien. Ved rydding av nedfall skal den delen av treet/vindfallet som ligger over stiens eksisterende bredde kappes vekk. Nedfall skal ikke fjernes fra reservatet eller ryddes i haug, men legges ved siden av stien. | |
| Storviltjakt | § 4 pkt. b, e og g, § 6 pkt. b, § 7 pkt. b | Det er tillatt med jakt etter gjeldende lovverk (ifølge § 4 punkt b). All vegetasjon er vernet mot ødeleggelse, men fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt (for å få bedre sikt) er tillatt (ifølge § 4 punkt e). Det er også tillatt å sette opp midlertidige mobile jakttårn, som fjernes etter endt jaktsesong (ifølge § 4 punkt g). Grunneiers tillatelse bør innhentes før anlegget settes opp. Uttransport av felt elg og hjort er tillatt dersom en bruker hest og drag eller lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget (ifølge § 6 punkt b). Ved terrengskade av betydning vil det kunne bli stilt krav til tiltakshaver om oppretting av skadene. Dersom andre kjøretøy skal benyttes til uttransport, må dette omsøkes (ifølge § 7 punkt b). Uttransport av felt storvilt skal foregå utenom våte myrpartier og annen bæresvak mark for å unngå varige kjørespor. Søknad om bruk av andre kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy må inneholde tidsrom for transporten, hva slags kjøretøy som skal benyttes og hvor det skal kjøres (eks. stier/gamle ferdselsveier eller nærmere avgrenset del av området). | |
| Sykling | § 5 pkt. b | Sykling er kun tillatt på stien ned til og på den gamle kjerreveien og ikke utenfor den inntegnede traséen i vedlagt kart. Selv om sykling er tillatt på denne traséen, er sykling ikke anbefalt da terrenget er svært bratt. Mange går denne traséen til fots, og sykling vil lett komme i konflikt med andre brukere av stien. | |
| Skjøtselstiltak og eventuell motorferdsel | § 9 og § 6 | Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. Dersom det blir nødvendig med motorferdsel, f.eks. bruk av traktor, er dette hjemlet i verneforskriften § 6 første ledd. |
Det er to naturreservater til som ligger samme område. Det ene er Bårvassåsen naturreservat, vernet i 2020, som ligger nord for og mindre enn 600 m unna grensen til Kammen og Kalddalen naturreservat. Det andre er Randkamlia naturreservat, vernet i 2019, som ligger ved fjorden vel 1,6 km lenger sørvest.
Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene skal inneholde: - Tiltakshavers /søkers navn og adresse. - Kart med inntegnet plassering av tiltaket. - Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse). - Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet. - Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent). Vilkår for dispensasjoner: Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår for dispensasjoner. Det skal alltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tillatelser for å ivareta verneformålet. Vedtak: Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. SNO (lokalt) skal ha kopi av dispensasjoner til motorferdsel, og Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner. Det er klagerett på alle vedtak.
| Forfatter | År | Tittel | Utgiver | Kobling |
|---|---|---|---|---|
| Dudley N. (red.) | 2008 | Guidelines for Applying Protected Area Management Categories | IUCN | https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/PAG-021.pdf |
| Klepsland J. T. | 2013 | Naturverdier for lokalitet Kammen (Leksvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012 | NaRIN faktaark, BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning | http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Frivilligvern2012_Kammen(Leksvik).pdf |
| BioFokus | 2008 | Kalddalen-Kamneset | BioFokus | http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Statskog2008_Kalddalen-Kamneset.pdf |
| Artsdatabanken | 2021 | Norsk rødliste for arter 2021. | Artsdatabanken | https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/ |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 09.03.2021 | Kjerneområder kartlagt 2013 | ja | 299 Kb | Last Ned | ||
| 10.06.2022 | Besøksstrategi for Kammen og Kalddalen naturreservat | ja | 1570 Kb | Last Ned | ||
| 08.03.2021 | Gammel kjerrevei og sykkeltrasé - og stier | ja | ja | 461 Kb | Last Ned |
| Type | Lagt til | Tema | Eksternt Opphav | Internt Opphav | Størrelse | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 20.04.2020 | Vernekart | 978 Kb | Last Ned |