Journalistene og redaksjonene i Schibsteds medier har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
Schibsted Partnerstudio
©2021 Schibsted | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)
For skal vi nå målene i Parisavtalen må det totale utslippet av CO2 reduseres med så mye som 50 til 85 prosent innen 2050.
Skal verden klare å stoppe den globale oppvarmingen, må utslippet av CO2 drastisk ned - og det fort.
En vanskelig oppgave, men ikke umulig.
På sikt må verden nesten helt bort fra fossile brensler. Samtidig vil noen industrier fortsatt trenge olje og gass.
Per i dag klarer man for eksempel ikke å generere nok strøm gjennom fornybare energikilder til å dekke behovet i produksjonen av materialer som stål og sement.
Karbonfangst og -lagring, eller CCS, vil være avgjørende for å kunne håndtere utslipp forbundet med denne type produksjon.
Fra 2050 må vi fjerne så mye som 7,6 milliarder tonn CO2 per år fra atmosfæren gjennom karbonfangst og –lagring. Under havbunnen i Nordsjøen er det plass til å lagre tusen år med norske CO2-utslipp.
CCS på 20 sekunder
En pådriver i det grønne skiftet
Torbjørg Klara Fossum har jobbet i Equinor siden 1997. De siste syv årene har hun vært tett på den store satsingen innen karbonfangst og -lagring, og hun er i dag leder for globale CCS løsninger.
– Jeg hadde et ønske om å jobbe med bærekraft og være en pådriver i det grønne skiftet. Karbonfangst og -lagring tok meg med storm. Jeg er stolt av det jeg jobber med, forteller hun.
Hun kan ikke få understreket nok hvor viktig Nordsjøen både har vært og vil fortsette å være for Norge i fremtiden.
– At vi kan bygge en helt ny industri basert på eksisterende kunnskap og kompetanse fra olje og gass er et kjempegodt utgangspunkt for årene som ligger foran oss.
I tillegg til å redusere utslipp av CO2, må det også bidras til negative utslipp gjennom å fange og lagre den. Enkelt forklart handler karbonfangst og -lagring om å fange og fjerne CO2 fra store utslippskilder og lagre det permanent under bakken eller havbunnen, slik at det ikke slipper ut i atmosfæren.
Det vil redusere utslippene herfra med 200.000 tonn CO2 hvert år, som tilsvarer utslippet fra 100.000 biler.
Når Hywind Tampen står ferdig i 2022, vil den være verdens største flytende havvindpark og den første som forsyner plattformer i Nordsjøen med strøm.
I havgapet utenfor Bergen ligger olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks.
Bedre bilde/ video
– Før lette vi bare etter lagre fulle av olje og gass. Nå jubler vi også over å finne «tomme» lagre som egner seg til å lagre utslipp av CO2.
Torbjørg Klara Fossum,
Global CCS Solutions, Equinor.
Norge er den nest største leverandøren av gass til Europa og store deler går til tungindustrien. Denne gassen kan gjøres om til et annet brennstoff - hydrogen.
– Hydrogen i seg selv er utslippsfritt når det brukes, men om man lager det fra gass – såkalt blått hydrogen - så får vi CO2 ut som en del av prosessen. Dersom man fanger og lagrer dette utslippet får man altså helt utslippsfri hydrogen, forklarer Fossum i Equinor.
Siden hydrogen kan brukes som brennstoff på lik linje med gass, er det mulig å møte den store etterspørselen og behovet for energi til særlig tungindustrien og langtransport. Slik kan man sikre energi til fremtidens industri uten at CO2 slipper ut i atmosfæren.
Ifølge FNs klimapanel vil karbonfangst og -lagring være helt nødvendig i årene fremover.
Derfor trenger verden CCS
– Nordsjøen er et av de områdene i verden som vi tror kommer til å bli en slags base for CO2-lagring i fremtiden. Havbunnen her er godt egnet for å lagre CO2, og vi har allerede mye data på dette fra olje- og gassindustrien, sier Torbjørg Klara Fossum i Equinor.
Hva skal vi leve av i fremtiden?
I flere tiår har produksjon av olje og gass vært en stor og viktig inntektskilde for Norge. Bare Trollfeltet alene har sørget for over 1.100 milliarder til den norske statskassa. Da er det ikke så rart at mange lurer på hva vi skal leve av når det trappes ned på norsk olje og gass.
– «Det nye oljen» er ikke én spesifikk ting, men summen av en rekke ulike teknologier og industrier som sammen vil ruste norsk økonomi, så vel som Equinor for fremtiden. Karbonfangst og -lagring er ett av flere områder som vil bidra til dette, forklarer Torbjørg Klara Fossum.
I løpet av de siste tiårene har Equinor fanget og lagret hele 25 millioner tonn CO2 på Sleipner i Nordsjøen og Snøhvit i Barentshavet. Sleipner er verdens første offshore anlegg for å fange og lagre utslipp av CO2.
Selv om det kanskje er først de siste årene at karbonfangst og -lagring har blitt mer kjent for nordmenn flest, har Norge og Equinor jobbet aktivt med dette i over 25 år. Det har gitt førstehåndserfaring med sikker og permanent lagring av CO2 under havbunnen.
Denne erfaringen er avgjørende for det som nå bygges i Øygarden.
– Vi skaper noe helt nytt, sier Geir Grøttveit.
Han er driftsleder for Northern Lights, som er det norske flaggskipsprosjektet innen karbonfangst og -lagring. Det er under bygging og blir klart for drift i 2024.
Norsk flaggskip bygges nå
– Jeg kjenner jo på en ansvarsfølelse: Dette må vi få til og andre må få lyst til å gjøre det samme flere steder i verden. Det er den store visjonen.
Geir Grøttveit, driftsleder Northern Lights, Equinor.
Klimatiltak og forretningsmulighet
Når mottakssenteret i Øygarden står ferdig om få år, vil det kunne håndtere store mengder CO2 fra Europa som ellers ville blitt sluppet ut i atmosfæren. I første omgang er det snakk om å sende 1,5 millioner tonn CO2 per år fra Øygarden og 100 kilometer ut i Nordsjøen. Der skal utslippet injiseres 2500 meter under havbunnen for permanent og trygg lagring.
På sikt kan anlegget i Øygarden motta og sende ut så mye som 5 millioner tonn CO2 i året for lagring. Det tilsvarer rundt ti prosent av Norges årlige utslipp.
– Northern Lights viser hvordan flere aktører kan satse på karbonfangst og -lagring, både som viktig klimatiltak og forretningsmulighet, sier Geir Grøttveit.
I 2024 vil mottakssenteret i Øygarden, vest for Bergen stå ferdig. Operatør for mottakssenteret blir Northern Lights JV som eies av Equinor, Shell og Total. Northern Lights er transport- og lagringsdelen av Langskip, som er den norske regjeringens satsing på fullskala karbonfangst og -lagring av CO2.
I tillegg er det en tydelig økonomisk motivasjon for å ta dette i bruk: På få år har det blitt dyrere for bedrifter med utslipp av CO2.
– Siden karbonfangst og -lagring kan fjerne store deler av dette utslippet, vil det kunne lønne seg å ta i bruk teknologien, avslutter Torbjørg Klara Fossum i Equinor.
Selv om Northern Lights ikke er i drift før 2024, er det allerede stor interesse for hvordan ulike selskaper kan kutte sine utslipp av CO2 gjennom karbonfangst og –lagring.
Flere grunner til å satse på lagring av CO2
Ifølge Torbjørg Klara Fossum i Equinor er det flere ting som gjør karbonfangst og -lagring attraktivt.
– Stadig flere virksomheter har satt seg tydelige klimamål og -forpliktelser. I det ligger en forståelse av at man trenger karbonfangst og -lagring. Det viser betydningen av prosjekter og selskaper som Northern Lights, sier hun.
Jo, det er flere ting som gjør at nettopp denne havvindparken skiller seg ut.
Hva gjør akkurat Hywind Tampen så spesiell?
Bedre bilde/ video