Barnevernsreformen - en oppvekstreform

Kommunen skal fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. (jf. den nye vedtatte bestemmelsen i barnevernloven § 3-1 annet ledd).

Kommunestyret skal vedta en plan for kommunens arbeid med å forebygge at barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer, jf. barnevernsloven § 15-1 annet ledd.

Fra 1. januar 2021 ble det krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret. Formålet med en tilstandsrapport er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet. Målet er bedre prioriteringer og kontroll i kommunene. Les mer om behandlingen av endringene i barnevernloven på stortinget.no

Alle kommuner skal ha en internkontroll som skal som et minimum å oppfylle kravene i kommuneloven (§ 25-1, jf. barnevernloven § 2-1 andre ledd).

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at barnevernets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med barnevernloven med tilhørende forskrifter. Det er kommunedirektør som har ansvaret for kommunens internkontroll.

Fra 1.1. 2022 er barnevernloven § 2-1 fjerde ledd endret ved at det tas ut at barnevernstjenestens leder har ansvar og oppgaver etter barnevernloven. Dette er gjort for å understreke og styrke kommuneledelsens – både politisk og administrative – ansvar for barnevernstjenesten.

Det er den øverste politiske og administrative ledelsen i kommunen som har det overordnede ansvaret for at kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter. Kommuneledelsen (administrative og politiske ledelse) skal kunne etterspørre nødvendig informasjon og sette i verk tiltak for at kommunen skal oppfylle pliktene i loven.