Les fullversjonen av seniorrådgiver Elisabeth Sandnes’ leserinnlegg om matsvinn i Aftenposten 5. oktober.
Etter å ha lest Aftenposten søndag om at 6 av 10 eldre på sykehjem er underernært som følge av lite fristende mat, kjente jeg på mitt ansvar. Jeg skal veilede om offentlige innkjøp av mat og måltidstjenester. Når maten ikke oppfyller sin primærfunksjon – å gi næring og matglede, da må vi ta grep.
DFØ lanserte nylig en handlingsplan for grønne og innovative anskaffelser. Mat og matsvinn er et av våre syv satsningsområder innen miljø. Ja, vi skal både redusere matsvinnet og fremme klima- og helse vennlig mat. Men det aller viktigste er at maten er fristende og god. Og at de eldre opplever matglede. At duften fra kjøkkenet minner dem om livet de hadde før, at de som er friske nok kan spise sammen og ha et fellesskap rundt maten. At de som må spise på rommet opplever måltidene som et lyspunkt i hverdagen. At alle blir gode og mette og får i seg næringen de trenger.
Good news, ingen av disse hensynene er motstridene
Tvert imot. Faktisk opplever alle som jobber systematisk med matsvinn at maten blir bedre. Når sykehjemmet må kaste fulle tallerkener fordi ingen spiser opp, så må dette registreres og kjøkkenet få beskjed. At maten ikke ble spist er jo det et klart hint til kjøkkenet om at dette måltidet ikke fungerte. Om maten kastes uten beskjed til kjøkkenet blir det ingen forbedring. Fokus på matsvinn gir også bedre planlegging og er penger spart.
Noen offentlige virksomheter har vært med i bransjeprosjektet KuttMatsvinn2020 som nå heter KuttMatsvinnServering. Vi ser at det kreves en del utvikling av gode systemer for å følge opp matsvinn særlig i sykehjemssektoren. Det er også helt nødvendig at virksomhetene selv prioriterer egne ressurser i oppstartsfasen. Bærum kommune satte av 40 % av en sykepleiers arbeidstid til å kartlegge matsvinnet og følge opp dette. Det var en stor fordel at hun allerede kjente virksomheten godt – og de kunne gjøre endringer og planlegge på en bedre måte som følge av at de fikk oversikt over maten. Og borret litt i årsakene til at folk ikke spiste opp, om de ikke likte maten eller om de hadde fått for mye på tallerkenen.
Vi må sette oss mål!
Bærum kommune satte et mål om å redusere matsvinn med 20 prosent, men klarte 30! Når vi registrerer matsvinnet fra tallerken, kan vi i samme slengen sjekke om brukerne likte maten. Rett og slett slå to fluer i en smekk. Vi samarbeider også med Matgledekorpset, som samler rådmenn, beslutningstakere, kjøkkenpersonale, ansatte, beboere og pårørende for å utforske hvordan de kan gjøre måltidene til dagens høydepunkter. Prosjektet har gode resultater. Nå jobber vi med å knytte matgledeprosjektene enda tettere til innkjøp og til måling.
Vi må finne gode måter å måle brukertilfredshet på. Vi må teste sammen med kommuner hva som fungerer og så må vi spre de gode eksemplene til flere. Lage verktøy som kan brukes av flere. DFØ skal i gang med noen innovasjonsprosjekter her, så det er bare å hive seg med. Målet bør være at offentlig mat ikke bare er kjempegod, den er også helsebringende. Og at folk om fem år sier: «Hæ, kastet virkelig folk mat før?»
Ring oss gjerne!
Noe av det smarteste DFØ har gjort er å opprette en sparretelefon hvor offentlige virksomheter kan ringe oss hver dag mellom 9 og 13. Vi kan stort sett hjelpe de som ringer oss, men aller mest nyttig er det for oss. Da får vi lært mer om utfordringene dere står oppi og hvordan vi skal veilede bedre.
Vi søker samarbeidskommuner til prosjekter om matsvinn, matglede, ernæring og klima. Vi lager også en klimakalkulator som skal se på både matvarer og matsvinn. All sykehjemsmat skal ikke bli vegetar, men vi skal spise litt mer fisk og hvitt kjøtt i tråd med kostrådene. Og når vi spiser kjøtt skal det dyret ha hatt det godt mens det levde og ikke fått fôr som ikke har bidratt til tropisk avskoging.
Jobben er så vidt startet, håper alle blir med!